Dette er kommisjonens forslag til forsvarsgrenene

«Forsvarets evne til å planlegge og gjennomføre fellesoperasjoner må styrkes. Forsvarskommisjonens inntrykk etter møter og samtaler med de operative avdelingene er, at det til tross for en del lyspunkt, er for lite samvirke mellom Forsvarets avdelinger i de ulike domener i planlegging og gjennomføring av operasjoner», står det i rapporten.

Videre har kommisjonen kommet med en rekke konkrete tiltak for å styrke Forsvarets operative evne.

Les også: Vil heve forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner

Forsvarets spesialstyrker:

• Forsvarets spesialstyrker bør styrkes som en strategisk tilrettelegger for fellesoperasjoner i Norge og i norske nærområder.
  
• Spesialstyrkene fungerer som en testavdeling for resten av Forsvaret. De utvikler nye prosjekter som for eksempel nattoptikk, ildledningssystemer og kommunikasjonssystemer før disse implementeres i resten av Forsvaret.
  

• Forsvarskommisjonen mener at Forsvarets spesialstyrker bør fortsette utviklingen innenfor særlig tre områder: pilot for innføring av ny teknologi, strategisk krisehåndtering nasjonalt og utenlands og som strategisk tilrettelegger i operasjoner i norske nærområder, gjennom utnyttelse og integrasjon av fellesoperative og allierte ressurser.
  

• I utviklingen av spesialstyrkene vil kvalitet fortsatt være viktigere enn kvantitet. For å sikre spesialstyrkenes særpreg også i fremtiden, bør ikke en eventuell styrking gjøres gjennom en økning av strukturelementer. En styrking bør i stedet skje gjennom en gradvis utvikling som spesialstyrkene i størst mulig grad styrer selv.
  

Etterretning:

• Kommisjonen mener norske myndigheter bør investere i kapasiteter til fortsatt å følge nøye med på russisk og kinesisk strategi og evne til å operere i Arktis og i Østersjøregionen, inkludert etterretning, sensorer og ubemannede systemer. Forståelse for russisk og kinesisk strategi er en forutsetning for å følge og varsle om aktivitet i norske interesseområder
  

Hæren:

• Forsvarskommisjonen mener det er gode argumenter for å forsterke landmakten i sør i tillegg til i nord. Dette vil skape økt evne til alliert mottak og beskyttelse av kritisk viktige funksjoner eller infrastruktur. En tredje brigade lokalisert i Sør-Norge kan baseres på reserver.
• Den kan være motorisert og med lettere utrustning enn de mekaniserte avdelingene. Videre vil en tredje brigade kunne anvendes som en mobil reaksjonsstyrke, enten samlet, eller i mindre forband for å styrke de territorielle landstyrkenes evne til å gjennomføre operasjoner.

Heimevernet:

• Forsvarskommisjonen mener Heimevernet (HV) hovedsakelig bør videreutvikles og styrkes innen tre områder: Modernisering for mer kompliserte og krevende oppdrag, for økt bidrag til alliert mottak og for bedre utnyttelse av ny teknologi. HV har større potensial enn man har evnet å utnytte.
• HV kan med rett utrustning og trening utføre mer kompliserte og krevende oppdrag over tid. Dette gjelder særlig for innsatstyrkene som har en reaksjonsevne og treningsstandard som gjør dem til en mobil, fleksibel og tilgjengelig ressurs. Det bør prioriteres å øke innsatsstyrkenes øvingsnivå og evne til å operere med Hæren.

Sjøforsvaret:

• Dersom erstatning for dagens overflatestruktur skal være på plass når fartøyene er på slutten av sin levetid, må beslutninger om videre utvikling fattes så snart som mulig. Norge trenger et sjøforsvar med troverdige og tilgjengelige sjømilitære kapasiteter. Daglig militær innsats er nødvendig og vil gi forutsigbarhet og stabilitet også i nordområdene. I tiden fremover vil daglige operasjoner fortsatt være det viktigste Forsvaret gjør.

• I fremtidige investeringsprogrammer må flere ressurser avsettes til våpen og sensorer, og det må stilles økte krav til både tilstrekkelig og relevant kompetanse. Utformingen av overflate- og undervannsstrukturen vil bli enda viktigere for Norge. Forsvaret må ha fartøy som er fullstendig interoperable med våre viktigste allierte, og som kan patruljere norske farvann over lang tid med høy utholdenhet. Dette vil bidra direkte til en styrket forsvarsevne.
  

• Forsvarskommisjonen mener det må tas en beslutning raskt om hvordan den nye overflatestrukturen skal se ut. Norske myndigheter bør ikke levetidsforlenge dagens fartøy så lenge at nyanskaffelser utsettes helt til etter 2040.
  

Luftforsvaret:

• Forsvarskommisjonen mener at det er avgjørende at man tar ut det fulle potensialet i denne anskaffelsen og de andre strategiske flysystemene for å kunne hente ut vesentlig mer operativ evne. Det bør prioriteres nok ressurser til at F-35- systemet kan samvirke med flest mulig kapasiteter i Sjøforsvaret, Hæren, spesialstyrkene og med allierte kapasiteter. Med en slik nettverksbasering av Forsvaret innen alle domener, vil effekten av kampflyene virkelig realiseres fullt ut.

• Forsvarskommisjonen mener anskaffelse av nye maritime helikoptre må vurderes i en helhetlig sammenheng med anskaffelsen av helikopter til Forsvarets spesialstyrker og til Hæren.
  

• Forsvarskommisjonen anbefaler at styrking av luftvern fremskyndes og prioriteres for å bedre evnen til beskyttelse. Her er det viktigste tiltaket som anbefales en økt og forskuttert finansiering av tilstrekkelig luftvern. Dette må ses i lys av den kontinuerlige teknologiske utviklingen. Styrking av luftvernet bør gjøres langs tre hovedlinjer: økt mengde tilpasset nåværende og fremtidige oppdrag, forbedret kapasitet mot missiltrusler, samt styrking av luftvernkompetansen.
  

• Forsvarskommisjonen anbefaler at Forsvaret iverksetter et eget program for rask innfasing av autonome systemer og motmidler mot denne type kapasiteter. Programmet bør være innrettet spesielt for å videreutvikle norsk evne til situasjonsforståelse og overvåking og kontroll over og under vann, bidra til elektronisk krigføring og bygge evne til å ramme eventuelle motstanderes systemer.

I tillegg nevner rapporten at Norge bør få et sterkere fotfeste og ta mer land-ansvar i det nye Nato-hovedkvartet i Norfolk, Virginia.

«Norge bør være pådriver for å styrke landkomponenten til kommandoen i Joint Force Command Norfolk, USA. Sistnevnte har i hovedsak ansvar for Nord-Atlanteren og er følgelig maritimt orientert. Dersom alle de nordiske landene underlegges Norfolk, vil et betydelig operasjonsområde på land ha behov for et hovedkvarter. Det er lite hensiktsmessig å lede landoperasjoner på Nordkalotten fra Virginia. På Nordkalotten er det Hæren som har sterkest tilstedeværelse.», lyder forslaget.

Nyheter

Forsvarskommisjonen legger frem sin rapport:– Ekstraordinære tiltak og beslutninger må til