Vitner forteller om krigføringen i Tigray: Sivile tap og store ødeleggelser

Ved daggry den 14. november smalt de første bombene og granatene. Jano Admasi, en kvinne i 60-årene, forteller at hun og den eldste sønnen hennes, Miskana, forsøkte å flykte fra landsbyen Bisober med rundt 2.000 innbyggere i det sørlige Tigray.

Men på veien møtte de etiopiske regjeringsstyrker som tvang dem til å snu og førte dem inn i et nærliggende hus sammen med to andre vettskremte familier.

Drept foran familien

Miskana og to andre menn ble anklaget for å hjelpe Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), men familiene svarte at de bare var bønder og eldre kvinner. Deretter tvang de etiopiske soldatene dem ut og separerte mennene og kvinnene.

Mennene ble bedt om å sette seg ned, og før den eldre kvinnen innså hva som var i ferd med å skje, ble sønnen og de to andre mennene skutt og drept med Kalasjnikov-automatvåpen.

Også en 15 år gammel gutt som hoppet foran en av skytterne for å redde faren sin, ble drept, forteller Jano til nyhetsbyrået AFP, som trolig er det første mediet som har fått tilgang til området.

Les mer: Krigen i Etiopia: Slik skjedde opptrappingen

Sivile hensyn

Etter seks uker uten kontakt med omverdenen fortalte sivile om hva de hadde opplevd for første gang tidligere i desember, da forbindelsene ble delvis reparert. Hendelsen som skjedde 14. november, er bekreftet av tre øyenvitner, men etiopiske myndigheter har nektet for at det skjedde.

Statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed har hevdet at krigføringen mot Tigray-regionen er blitt gjennomført med spesielt hensyn til sivile. Men drapene er bare en av mange vitnebeskrivelser av grusomheter mot sivile som sår tvil om Ahmeds uttalelser.

Ti dager tidligere erklærte Etiopia unntakstilstand på grunn av den raskt økende konflikten i regionen Tigray. Ahmed beordret en stor militær offensiv mot den nordlige regionen og styrker lojale til TPLF. I flere uker var det krigføring mellom partene, og flere tusen ble drept.

Mange flere har mistet hjemmene sine. Den etiopiske regjeringen erklærte seier etter å ha erobret hovedstaden Mekele i slutten av november. Likevel ble det meldt om sammenstøt i ukene etterpå, og TPLF har sverget at de vil kjempe videre.

Les mer om konflikten:

Etiopia raknar i kantane

Om krigen i Etiopia vert langvarig kan fleire land på Afrikas horn gå opp i liminga.

Avstengt kommunikasjon

Så godt som all kommunikasjon inn og ut av Tigray-regionen var stengt av siden begynnelsen av november. Strøm- og telefonforbindelser var nede som følge av krigføringen.

Kommunikasjonsmangelen samt strenge restriksjoner på inn- og utreise har gjort det vanskelig å få pålitelig informasjon fra området.

– Da kommunikasjonen kom tilbake, følte jeg meg veldig bra fordi familie og venner fra utlandet, og til og med lokalt, ikke var sikre på om jeg var død eller i live, sier Mulubirhan Hailemariam fra hovedstaden Mekele i Tigray-regionen, hvor det bor rundt 500.000 mennesker.

– Men jeg er bekymret for familien min i Adigrat, sier han. Det er fortsatt ikke mulig å kommunisere med byen.

Frykter store sivile tap

Innbyggere i områdene anklager både regjeringsstyrker og TPLF-styrker for å i beste fall å ta lite hensyn til sivile og i verste fall aktivt å rette siktet mot sivile. Overlevende frykter store sivile tap etter krigføringen.

– Om man i bare ett område har så mye ødeleggelse, tenk deg hva som kan ha skjedd generelt, sier Getachew Abera, som også bor i Bisober.

Militæret har ikke villet kommentere beskrivelsene fra Bisober. Etiopias demokratiseringsminister Zadig Abraha har avvist alle anklager om at etiopiske soldater skal ha drept sivile, som falske.

Menneskerettighetsorganisasjoner har krevd grundige uavhengige undersøkelser, men etiopiske myndigheter har vært motvillige til å slippe andre inn på sitt territorium og sagt at de ikke trenger «barnevakt».

Okkuperte skole

Innbyggerne i Bisober så de første tegnene til at konflikten kom til å eskalere for sju måneder siden. Tigray-styrker tok over barneskolen i landsbyen, som var koronastengt. Innen november hadde 250 soldater omgjort rektors kontor til våpenlager og gravd skyttergraver ved klasserommene. At TPLF-styrker valgte å sette opp base i Bisober, er noe av forklaringen på at ødeleggelsene ble så store der.

– TPLF mistet håpet, og de kom og satte opp tunge våpen og annet utstyr i landsbyen. De burde ikke ha gjort det, sier leder i landsbyen, Getachew Nega.

Styrker fra TPLF tok seg etter hvert også inn i forlatte hjem og skjøt mot regjeringsstyrker og inviterte dermed til ødeleggelse, ifølge Getachew.

Les mer: Nok en mottaker av Nobels fredspris har gått til krig

Fanget imellom

– Konflikten oppsto plutselig. Begge partene hadde sine oppdrag, og vi ble fanget imellom, sier Said Idriss, som er medlem av et utvalg som forsøker å gjenopprette orden i området.

Nå forsøker bøndene å redde det lille som er igjen av årets avling. Behovet for nødhjelp er stort.

– De kunne ha bedt folk om å forlate området tidligere, sier Idriss.