Nyheter
SIKKERHETSSTRUKTUR: Barth Eide (Ap) vil organisere en sikkerhetsstruktur som gjør at vi ikke ser nye Ukraina-kriger.
Foto: Javad Parsa, NTB
Barth Eide: – Europa trenger en ny sikkerhetsstruktur
Allerede før Ukraina-krigen er over, vil utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at EU og Nato skal forberede seg på hvordan en ny krig skal unngås.
– Vi må organisere en sikkerhetsstruktur i Europa som gjør at vi ikke ser nye Ukraina-kriger. Dette er ekstremt viktige og eksistensielle spørsmål, sier Eide til NTB.
Dette er tanker han vil lufte på Natos utenriksministermøte i Brussel tirsdag og onsdag. Der topper Ukraina nok en gang agendaen.
På venterommet
Men ettersom USAs Biden-administrasjon er på vei ut og Donald Trump enn ikke er på plass i Det hvite hus, blir mange av diskusjonene satt på vent. Ingen vet nemlig helt hva Trump vil komme med.
Eide vil på sin side bruke anledningen til å snakke om hva som skal skje når Ukraina-krigen er over.
– På kort sikt er selvsagt det viktigste å gjøre Ukraina i stand til å vinne krigen. Men vi må allerede nå forberede oss på etterkrigstidens Ukraina, framholder han.
– Det betyr blant annet at når en våpenhvile er på plass – og det kommer jo før eller siden – så må vi sørge for at ikke Ukraina blir utsatt for nye angrep.
– Det krever mer enn en formell Nato-invitasjon, men akkurat hva det betyr, er en diskusjon vi må ta i Nato.
Framtidas Russland
Også hvordan Europa skal forholde seg til Russland på lengre sikt, må legges under lupen, mener utenriksministeren.
– Russland ligger jo der det ligger. Men vi vil ikke ha flere kriger, sier han.
Sist uke kom det nye signaler fra Ukrainas president om en ny posisjon i forkant av mulige fredsforhandlinger. Zelenskyj ba Nato om å garantere for sikkerheten i de delene av Ukraina som er kontrollert av Kyiv.
Eide er knapp i sine kommentarer.
– Dette er jo ikke noe som ligger i Zelenskyjs sikkerhetsplan, men noe han har sagt i et intervju. Det er ikke noen vits i å ha et åpent seminar om dette.
Samtidig er han klar på at Storbritannia og de nordiske og baltiske landene ønsker at Nato skal gå langt når det gjelder sikkerhetsgarantier til Ukraina.
Mer til forsvar
Utenriksministermøtet blir Mark Ruttes første som Nato-sjef. Både han og Nato-landene har allerede begynt å forberede seg på nye krav om økte forsvarsinvesteringer.
– Den gode nyheten er at 23 land har nådd 2-prosentmålet. Den dårlige er at dette ikke lenger er nok, uttalte Rutte nylig.
I sin første presidentperiode sto Trump hardt på at europeiske land måtte bruke minst 2 prosent av landets BNP på forsvar.
Nå har han uttalt at han ønsker å heve målet til 3 prosent.
– Vi må forberede oss på en forventning om at Europa må ta en større del av ansvaret. Men det er også helt logisk, særlig nå i en mye farligere tid, mener Eide.
Britisk mål
Storbritannia vil på sin side gå inn for at målet heves til 2,5 prosent, får NTB opplyst. Problemet er imidlertid at flere land ennå ikke har rundet 2-prosentmerket, deriblant Italia.
For Norge er det motsatt. Norge er godt over 2 prosent og på vei mot 3.
– Men å bli enige om et nytt mål for Nato krever en mye lengre diskusjon, påpeker Eide.
Selv har utenriksministeren med seg et løfte om norske kampfly, luftvern og soldater til Polen for å beskytte våpentransport til Ukraina.
– Prøver å splitte Nato
Også hybride trusler som kabelsabotasjen i Østersjøen, samt Kinas og Nord-Koreas støtte til Russland står på dagsordenen til Nato-møtet.
I tillegg vil Russlands nye hypersoniske raketter trolig bli tema.
Både USA, Frankrike og Storbritannia åpnet nylig for at Ukraina kan bruke vestlige langdistanseraketter mot mål i Russland.
Putin truer med å bruke hypersoniske raketter mot mål i Kyiv som hevn.
– Dette er et forsøk på å splitte Nato. Vi må sørge for at Putin skjønner at det ikke skjer, sier en Nato-diplomat.
