– Avtalen med USA løfter norsk forsvarsevne

– Det er viktig for å sørge for at vi har best mulig grunnlag for alliert trening og øvelse i Norge. Med amerikanerne forutsetter det ofte at vi har denne typen avtaler og at rammene er avklart allerede i fredstid. Det er viktig for rask respons i en gitt krisesituasjon, sier statsminister Erna Solberg (H) til Forsvarets forum.

Tirsdag var hun på plass på Rygge hvor hun møtte sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland og oberst Kristian Lyssand som er sjef for 134. Luftving. Der fikk statsministeren en orientering om utviklingsprosjekter og hvilke konsekvenser den utvidete forsvarsavtalen med USA vil ha for flybasen.

– Samarbeidet løfter norsk forsvarsevne, sier Solberg.

Forsvarsavtale med USA

Den 16. april undertegnet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avtalen «Supplementary Defense Cooperation Agreement». Det er en tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA som oppdaterer og regulerer praktiske forhold ved amerikansk militær aktivitet i Norge og utfyller eksisterende avtaler.

Gjennom avtalen blir det opprettet såkalte omforente områder ved flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Det kan komme investeringer i infrastruktur på alle fire stedene som vil benyttes av amerikanske styrker.

Les mer: Dette er satsingsområdene i ny avtale mellom Norge og USA

Erna Solberg mener avtalen er viktig for norsk forsvarsevne.

– Dette er ikke noe bare denne regjeringen har stått for. Også den forrige regjeringen mente at en viktig måte å løfte norsk forsvarsevne var å sørge for gode betingelser for alliert trening og øvelser i Norge. Det har vært et uttalt mål gjennom mange år å invitere til trening, øvelser og tilstedeværelse i Norge.

– Det gir både bedre operativ evne i tjeneste andre steder, men også større sannsynlighet for hjelp i en krisesituasjon, sier Solberg.

Omvisning fra luften

Etter å ha fått en orientering fikk statsministeren en omvisning fra et Bell 412 helikopter som tilhører 339 skvadron, som er en dedikert helikopterkapasitet for Forsvarets spesialstyrker.

850 personer jobber på Rygge flystasjon som blant annet huser ledelsen i Luftforsvaret. Forsvarsavtalen med USA vil også innebære oftere amerikanske tilstedeværelse i fremtiden.

– Statsministeren var inne i operasjonssenteret. Der snakket vi blant annet om Rygges strategiske betydning og de konkrete planene som amerikanerne har på basen, sier sjef for Luftforsvaret Tonje Skinnarland.

– Rygge er først og fremst en deployeringsbase for nasjonale operasjoner. En av de sentrale oppgavene vi har er å kunne sette opp høy luftmilitær beredskap. Det innebærer å deployere kampfly og luftvern til Rygge blant annet for å beskytte østlandsområdet med sentral infrastruktur. Rygge flystasjon gir også mulighet for mottak av allierte styrker, forklarer Skinnarland.

Les mer: Øver med kampfly og NASAMS på Rygge

Fra Rygge vil luftstyrker kunne dekke flere Nato-land i Nord-Europa inkludert Baltikum. Allierte forsterkningsstyrker kan i tillegg bidra til operasjoner som skal beskytte forsterkninger til Nord-Europa, langs sjøveien over Atlanterhavet.

– Rygge Flystasjon er derfor av strategisk betydning både for Norges forsvar, for Nato og for vår viktigste allierte USA, sier Skinnarland.

– Hva innebærer forsvarsavtalen for Luftforsvaret?

– Den styrker evnen til å støtte luftoperasjoner både nasjonalt og sammen med allierte. Det er ubetinget positivt. Vi forventer at det blir økt trening- og øvingsaktivitet. Samtidig er det ikke snakk om permanent tilstedeværelse av amerikanske styrker.

Det har tidligere kommet frem at det kan bli aktuelt med fire oppstillingsplasser for amerikanske kampfly på Rygge. Skinnarland kan likevel ikke utdype mer om de konkrete planen for basen, da dette er gradert informasjon.

– Men vi har løpende dialog med amerikanerene. Luftforsvaret ser fram til investeringer i infrastruktur på Rygge som vil øke evnen til å understøtte operasjoner for Norge, for USA og Nato.

Ikke brudd med norsk basepolitikk

Flere politikere har advart mot at avtalen kan føre til en uthuling – eller brudd på - norsk basepolitikk. Det avviser statsministeren, som understreker at det ikke er snakk om permanent utplassering av amerikanske styrker.

Avtalen bygger videre på ordninger med rotasjonsbasert utplassering av amerikanske styrker og forhåndslagret utstyr.

– Dette er viktig for å sørge for muligheten for allierte forsterkninger, med styrker som tidligere har trent i Norge og kjenner områdene, sier Solberg.

Stortinget skal behandle avtalen med USA før den kan tre i kraft.