Dette er satsingsområdene i ny avtale mellom Norge og USA: Sola, Rygge, Evenes og Ramsund

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen presenterte 16. april hovedtrekkene i tilleggsavtalen om militært samarbeid mellom Norge og USA. Avtalen ble undertegnet av Bakke-Jensen.

I den nye tilleggsavtalen er det definert fire satsingsområder – eller «omforente nærområder». Disse er Sola, Rygge, Evenes og Ramsund.

Grunnen til at disse fire områdene pekes ut skal blant annet skyldes behovet for å styrke samarbeidet i lufta og på det maritime domenet.

Det kan derfor bli aktuelt med ny USA-finansiert infrastruktur eller amerikanske investeringer på disse områdene.

Prosjekter innenfor de «omforente områdene» vil bli utviklet i dialog med USA, men oppstart forutsetter at midler blir tildelt over det amerikanske forsvarsbudsjettet.

– Dette er en videreutvikling av det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og USA. Det er en styrking av norsk sikkerhet og ivaretar interessene våre på en god måte. Norge og USA har forhandlet frem en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid. Den moderniserer og supplerer de avtalene vi allerede har, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Militære områder

I avtalen er det definert hvilke deler av Sola, Rygge, Evenes og Ramsund som er innenfor det «omforente nærområdet». Det gjelder først og fremst militære områder samt flyoperative flater og rullebaner. Sola og Rygge ses i sammenheng. I tillegg har allerede Nato sitt Joint Warfare Centre utenfor Stavanger. Evenes og Ramsund ses også i sammenheng. Satsingen på Evenes handler om at det er her de nye maritime overvåkingsflyene vil bli stasjonert.

Amerikansk bruk av disse områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, står det i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Dette beskrives som en videreføring av hvordan alliert tilstedeværelse i Norge har vært innrettet i etterkrigstiden.

Målet skal være at USA og andre allierte områder skal kunne benytte disse områdene. I noen av områdene vil det være en mulighet for at bare USA opererer.

– Avtalen legger til rette for at USA skal kunne investere i infrastruktur i Norge. Slike prosjekter kan bli iverksatt på «omforente nærområder». Det er avgrensede steder som kan brukes til militære formål. Områdene vil være felles bruk for norske, amerikanske og andre allierte styrker, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Forsvarsministeren mener at det ikke vil bryte med den norske basepolitikken å ha amerikansk infrastruktur på norske baser.

– Alle nasjoner som er ute og øver har med seg eget utstyr. Når vi deployerer til Keflavik med F-35 har vi med konteinere med sensitiv utstyr, hvor bare nordmenn har tilgang til området de står på.

– Denne avtalen avgrenser den type praktiske behov på en god måte. Men det er på ingen måte snakk om en permanent base. Det er snakk om at man regulerer et område riktig i forhold til alliert øvelse og bruk, sier Bakke-Jensen.

Avtalen innebærer ifølge pressemeldingen ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast. Avtalen får heller ikke konsekvenser for amerikansk øving i andre områder enn de fire «omforente nærområdene».

Flere land har lignende avtaler

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement- SDCA), oppdaterer og regulerer praktiske forhold ved amerikansk militær aktivitet i Norge og utfyller de avtalene Norge allerede har med USA.

I 1950 ble «Mutual defence assistance agreement between Norway and USA» inngått, og i perioden fra 1950- til ut på 1970-tallet mottok Norge store mengder strids- og transportkjøretøy, artilleriskyts, fly, helikoptre, håndvåpen og ammunisjon.

Fram til sluttoppgjøret i 1996 var verdien av den amerikanske våpenhjelpen til Norge på 83 milliarder kroner.

Den nye tilleggsavtalen er beskrevet som et rammeverk for videre praktisk samarbeid med USA. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er det dagens sikkerhetspolitiske situasjon som har tvunget frem behovet for en slik avtale.

Det er ikke bare Norge som inngår slike avtaler med USA. Også med de baltiske landene og Polen har USA lignende avtaler.

Disse landene har - som Norge - grense mot Russland.

Nå blir den videre prosessen slik: Avtalen er undertegnet. Så vil saken bli lagt frem for Stortinget i to proposisjoner: En samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Proposisjonene skal etter planen legges frem for Stortinget i høstsesjonen 2021. Lovproposisjonen og avtalen vil bli sendt ut på alminnelig høring våren 2021, med tre måneders høringsfrist.

Avtalen varer i minimum ti år - med mulighet for forlengelse. Etter ti år kan den sis opp med ett års varsel.

Periode med stor alliert aktivitet

Avtalen kommer i en periode hvor det har vært omfattende alliert aktivitet i nordområdene, blant annet med utplasseringen av B-1B Lancer bombefly på Ørland.

– Nato har hatt fokus på nordområdene tidligere. Det har vært en perioden med operasjoner utenfor alliansenes nærområder i Afghanistan og Irak. Fra 2007-2008 er vi tilbake på mer fokus på Natos nærområder, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen i forbindelse med fremleggingen av Forsvarets årsrapport 13. april.

– At Nato igjen trener og øver i nord er også en reaksjon på at Russland har utviklet sitt forsvar og viser en større evne og vilje til å bruke militærmakt, ifølge Kristoffersen.