Nyheter
Ber Stortinget se på klareringssaker: – Grunn til stor bekymring
Ventetider på å få sikkerhetsklarering blir lengre. EOS-utvalget ber Stortinget om å ta opp saken.
NYUTNEVNT: Grete Faremo tok over rollen som leder i EOS-utvalget for ei drøy uke siden. Daværende leder Astrid Aas-Hansen ble justisminister.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Helt siden 2011 har EOS-utvalget pekt på lang ventetid i klareringssaker. I år er intet unntak, men for første gang siden 2014 ber utvalget om at Stortinget tar tak i saken.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) får alle kritikk i årsmeldinga.
– Klareringssakene gir grunn til stor bekymring. Når vi ber Stortinget ta opp en egen sak om dette, så er det fordi vi mener at de funnene vi har gjort gir grunnlag for det. Det er sjelden, understreker utvalgsleder Grete Faremo.
Å be om at saken tas opp i Stortinget er det sterkeste signalet utvalget kan komme med.
Ventetidene øker
I en av klareringssakene var samlet saksbehandlingstid i SKM og NSM over fire år. I en annen sak hadde NSM latt en sak ligge i kø i ett år. Da saken ble påbegynt, tok behandlingen fire dager.
EOS-utvalget
EOS-utvalget er et permanent, stortingsoppnevnt organ som kontrollerer norske virksomheter som utøver etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste).
Kontrollen gjelder bare EOS-tjeneste som utføres av offentlig forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra forvaltningen.
Kilde: EOS-utvalgets årsmelding 2024
I Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle sakstyper økt siden 2023.
Den gjennomsnittlige ventetiden på klareringssaker med negativt utfall, altså der søkerne ikke ble sikkerhetsklarert, var på hele 366 dager i fjor. FSA behandlet 119 slike saker.
– Når det tar så lang tid med en klarering, så kan dette få konsekvenser både for individ, potensielle arbeidsplasser, for førstegangstjenesten, og nå har dette vedvart over så mange år. Derfor tar vi i bruk det som er vårt viktigste virkemiddel, sier Faremo til Forsvarets forum.
Stort alvor
Forsvarets forum har skrevet om Dawn Knutsen og Daniel Stefan Popa som hadde ventet i fem måneder på å få sikkerhetsklarering, slik at de kunne gjøre jobben de egentlig var satt til.
I mellomtiden hadde de ingenting å ta seg til i førstegangstjenesten på Evenes. Faremo er bekymret for at den lange behandlingstiden kan gå ut over enkeltpersoners liv og tillit i befolkningen.
– Det er jo dette som er viktig å ta med i vurderinga. Vi har gitt informasjon om de funn vi har gjort i de sakene vi har gått inn i. Og det ligger også et par statistikker som jeg tror er viktige for å forstå hvorfor vi ser på dette med stort alvor, sier Faremo.
I desember i fjor fikk FSA sterk kritikk av utvalget for håndteringen av sikkerhetsklarering for flerkulturelle som vil gjennomføre førstegangstjenesten, blant annet for at 290 personer ikke ble innkalt til førstegangstjenesten – fordi klareringen ikke ble ferdig i tide.
E-tjenesten
Utvalget har også gått gjennom forhold hos Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Bruk av kilder, innhenting av informasjon og rekruttering er pekt på i årsmeldinga.
EOS-utvalget trekker fram et tilfelle der Etterretningstjenesten hadde iverksatt en operasjon i Norge for å vurdere en utenlandsk person som potensiell kilde. Utvalget mener at E-tjenesten brukte en «inngripende metode».
Metoden ble brukt for å få bekreftet at kilden egnet seg som kilde, noe som ikke er i tråd med etterretningstjenesteloven, mener utvalget.
Utvalget har også vurdert E-tjenestens samarbeid med en utenlandsk etterretningstjeneste om utveksling av metadata i form av rådata i bulk.
– Tror du at det kommer til å bli en større utfordring å balansere forholdet mellom nasjonal sikkerhet og personvern i en mer urolig verden?
– Mandatet vårt er meget klart, og det er å ta vare på personvern, grunnleggende menneskerettigheter, enkeltindividers rettigheter. Og ser man over tid, så er jo kontrollen styrket betydelig. Men det er også gitt nye muligheter for tjenestene for at de skal kunne løse sine mandater.
EOS-utvalget vil også bidra med sine vurderinger når den nye etterretningstjenesteloven (e-loven) skal evalueres i løpet av i år og neste år.
– Jeg tror det er viktig at vi fortsatt har det fokuset som vår kontrollov gir, også om det er noe mer ruglete forhold der ute, sier Faremo.
