Ventet i fem måneder på sikkerhetsklarering: – Har 10 timer med skjermtid

10.500 i Forsvaret skulle sikkerhetsklareres i 2024, da årsskiftet kom, manglet 500 klareringer. Det vil si at litt under fem prosent ventet fremdeles på svar.

For noen soldater på Evenes flystasjon har det betydd nesten fem måneder venting. 

Sikkerhetsklarering innebærer en sjekk om personen kan få tilgang til hemmelig eller sensitiv informasjon, som for eksempel er viktig for landets sikkerhet. Bakgrunnsjekken skal kartlegge om personen er pålitelig og ikke utgjør risiko. Hvor grundig de sjekker avhenger av hvor hemmelig informasjon personen skal ha tilgang til.

Flere har fått førstegangstjenesten annullert fordi de ikke får sikkerhetsklarering. Noen av disse sakene er omtalt i mediene tidligere, men det finnes også flere soldater som gjennomfører tjenesten ventende på sikkerhetsklarering. 

Merket det med en gang

Dawn Knutsen og Daniel Stefan Popa hadde innrykk ved Madla i juli. Rekruttperioden var sosial og aktiv. De var to av fem som fikk stillingen som operatør for lokalt alarmmottak.

– I det sivile vil jeg jobbe innenfor fiskeindustrien med oppdrettsnæringen. Jeg tenkte at stillingene kunne være litt sammenlignbare. Det fikk jeg også høre, at det var sammenlignbart, sier Knutsen.

De fikk ikke vite at sikkerhetsklareringen de trengte for å få stillingen kunne ta la vente på seg, men søknadene om stillingen ble innvilget. Så de ble sendt til Evenes for å starte tjenesten.

– Når skjønte dere at sikkerhetsklarering skulle bli et problem? 

– Vi skjønte det med én gang, sier Knutsen.

Fordi de ikke har sikkerhetsklarering, får ikke de to soldatene lov til å gjøre jobben stillingen innebærer.

I denne saken har Forsvarets forum snakket med en rekke soldater som har ventet i lengre tid på sikkerhetsklarering. I mange av tilfellene har soldatene hatt familie med tilknytning til utlandet. Flere har også noe på rullebladet, blant annet har en kjørt for fort. Forsvarets sikkerhetsavdeling bruker lenger tid på slike tilfeller. 

Sikkerhetsklareringen skulle egentlig være på plass før de dro opp, men det var den ikke.

–Da vi skulle opp til Evenes skulle vi rett på opplæring til stillingen, men vi fikk ikke gjort det, så da ble alt litt halvveis på en måte, sier Popa.

De fikk noen leksjoner som ikke trengte sikkerhetsklarering, men etter de første ukene fortalte de at de måtte gjøre en innsats for at befalet skulle lage alternative opplegg for dem. 

Økt skjermtid

– En uke så jeg fem filmer og to serier. Da følte jeg meg rotten, da var jeg ordentlig frittert i hjernen, sier Knutsen. 

Tiden som skulle blitt brukt på å tjene landet, har de siste månedene blitt brukt til enten å se på serier på telefonen eller spillende foran pc-skjermen.

– Jeg står opp klokken 06.00 for inspeksjon av rommet og det er det eneste av obligatorisk oppdrag jeg må gjøre den dagen, sier Popa.

Soldatene står opp og bruker dagene på å trene, spise, spille, hvile og se på film eller serier.

Knutsen deler rom med andre LAM-soldater (lokalt alarmmottak), men ettersom stillingen er turnusbasert og de er borte tolv timer om dagen når de har dagvakt, tilbringer hun mye av tiden alene.

– Jeg ser de kun til inspeksjon og så til kvelden, hvor det kun er noen få timer med noe sosialt. Når de er på nattevakt er det mest ensomt. Da ser jeg de ikke i det hele tatt, kanskje til frokost når de spiser kveldsmat, sier Knutsen.

De viser at de har opptil ti timer med skjermtid hver dag. 

– Det er jo mye spesielt hvis jeg sammenligner med i rekrutten, hvor jeg kanskje hadde 30 minutter, sier Popa. 

Knutsen ønsker ikke å bruke dagene slik. I stedet for å bli sliten av å ha slitt seg ut fysisk, blir hun sliten av å ikke gjøre noen ting.

– Da er det bare sånn, du setter deg ned og tenker … ah… jeg gruer meg til jeg skal gjøre det samme i morgen, sier Knutsen.

Dårlig med oppfølgning

– Jeg føler ikke det er min jobb å lage meg selv en tjeneste, sier Knutsen. 

Soldatene forteller at de har fått minimal oppfølgning og oppgaver, og at dette har vart i flere måneder. 

– Jeg har klart å skaffe meg selv en jobb, på varemottaket. Det var jo helt tilfeldig. Jeg bare var innom for å bytte en sekk og spurte om de trengte noen folk, og det gjorde de, sier Knutsen.

Forsvarets hovedvernombud Thomas Norman Hansen synes det er synd at de ikke har fått noe å gjøre.

– Arbeidsmiljøet skal være meningsfullt, det står i arbeidmiljøloven. Den tjenesten soldatene har fått, oppleves ikke som meningsfull, sier Hansen.

Fra september til desember sier de at de gikk uten oppfølgning.

– Troppsjefen innrømte selv at vi har gått i glemmeboka, det rakket jeg ganske hardt ned på, for jeg setter ikke pris på å bli glemt, sier Knutsen. 

– Han har gode unnskyldninger, at de er underbemannet og at han er nyutdannet troppsjef, men til syvende og sist er vi soldater i hans tropp, sier hun.

Forsvarets forum har forelagt påstandene for den aktuelle troppssjefen. Vedkommende ønsker ikke å kommentere denne saken.

Oberstløytnant Marte Gytri er sjef for Baseforsvarsbataljonen. Hun kommenterer påstanden på følgende måte: 

– Alle lederne mine gjør det de kan for å ivareta både oppdrag og soldater best mulig, og det er jeg ikke i tvil om. Jeg anerkjenner likevel at vernepliktige som venter i lang tid på en klareringssak opplever det som tungt, og det gjør også deres ledere, sier Gytri.

Gytri sier at situasjonen med klareringsprosesser som drar ut i tid er også vanskelig for ansatte å stå i.

– Det at vi ikke klarer å lage et godt alternativt opplegg i tillegg til det skarpe oppdraget vårt er vanskelig for de ansatte å stå i, for vi ønsker å ivareta våre vernepliktige så godt som mulig, sier Gytri.

– Hva er grunnen til at dere ikke klarer å lage et godt alternativt opplegg?

– Vi har et skarpt oppdrag som vi skal håndtere med et begrenset antall mennesker. Å lage et eget opplegg hver uke, for noen som venter på klarering i flere måneder, blir som et ekstra oppdrag for oss som vi ikke er ressurs satt til og det er svært uheldig, sier Gytri. 

Ventepermisjon

At sikkerhetsklareringene drar ut, er noe Forsvaret har slitt med lenge.

– Det er flere som får mer permisjon enn vi gjerne skulle gitt de, fordi vi har vansker med å planlegge et godt program. Det skarpe oppdraget må prioriteres, sier Gytri. 

Selv om tidligere kontigenter har fått lov til å vente på sikkerhetsklaringen hjemme, gjelder ikke det dem.

– Fordi vi var fire stykker som kom opp uten sikkerhetsklarering, så var vi for mange til å sendes hjem. Jeg fikk ikke noe mer forklaring enn det, sier Knutsen.

Annet enn tre uker med juleferie har såkalt «ventepermisjon» ikke vært en mulighet for soldatene.

– Vi fikk tre uker hjemme, men så fikk vi beskjed at det var det meste vi kunne få, sier Popa.

Norman Hansen er kritisk til at de ikke sendes hjem i ventende permisjon.

–Det er en dårlig beslutning, både for Forsvaret og for de vernepliktige. Det kan bidra til at folk ikke har lyst til å fortsette videre i Forsvaret, sier Normann Hansen.

Sjef for Evenes flystasjon, oberst Hans Martin Steiro skriver etter å ha fått presentert kritikken at han er enig i sitatet.

– Så lenge «de» er soldater som ikke kan gjøre nyttig arbeid, skriver Steiro på melding. 

Hansen synes at Forsvaret bør bli flinkere til å behandle de vernepliktige som fremtidige kollegaer.

– Det er de som er rekrutteringsbasen vår, og hvis vi behandler dem dårlig, så mister vi de, sier hovedvernombudet.

Dimmeklar

– Jeg prøver å dimittere, for jeg ser ikke på førstegangstjenesten som noe som helst givende, sier Knutsen.

Hun har prøvd å sette i gang en dimisjonsprosess og hun snakket med militærlegen for å se på alternativene.

– Han sa at han ikke kan dimittere meg annet enn på psykisk, og jeg sliter jo ikke psykisk med noe som helst. Jeg gidder ikke å dra frem depresjonskortet bare fordi jeg synes det er mer givende å jobbe i det sivile, sier Knutsen.

Popa håper fremdeles på en sikkerhetsklarering.

– Jeg håper på å få en sikkerhetsklarering, for jeg vil på Krigsskolen etter at jeg er ferdig med førstegangstjenesten, sier Popa.