Heraldikken - vår immaterielle kulturarv

Forsvaret har en omfattende bruk av militær heraldikk. Kort fortalt er det blant annet læren om våpenmerker, deres utforming og bruk. Et våpen kan upresist beskrives som en logo. Når du gjør det, forlater du heraldikken. Som oftest skyldes dette uvitenhet.

Symbolets makt

Heraldikken oppstod opprinnelig på slagmarken for å skille venn fra fiende. Symbolikken er tydelig og enkel. Den skal oppfattes raskt og skape et innrykk i bevisstheten for hvordan vi føler, tenker og handler. Heraldikken har derfor bidratt for å trekke linjer til den immaterielle kulturarven for å skape historiske linjer gjennom form og farge. Offentlig heraldikk har alltid vært viktig for å vise hvor du tar din myndighet i fra.

Forsvarets våpenskjold

Heraldikken er mer krevende og streng, og det er visse forutsetninger som må oppfylles for at man skal oppnå gode løsninger og utforminger. Forsvarets heraldikk har blitt omtalt i fagkretser som noe av det bedre. Den har positiv innvirkning internt, så vel over for samfunnet for øvrig, og bidrar til å skape visuell identitet og gjør Forsvaret gjenkjennelig.

Forsvarets merker identifiserer militære enheter og avdelinger og bæres blant annet på uniform. Dette forsterker lagfølelse, samhold og felleskap hos dem som bærer de på arm og bidrar til en visuell varig tilhørighet som ofte står livet ut.

Valg av motiv har ofte en offensiv og aggressiv karakter. Bevæpning (tenner, tunge, klør, nebb, og så videre) kan eventuelt fremheves, eventuelt med annen farge, vanligvis rødt eller blått. Forsvaret har imidlertid vært tilbakeholden med slik fargelegging for ikke å komplisere figuren.

Det forventes en beskrivelse eller begrunnelse for valgt motiv. Det vil si en logisk forklaring på merkets innhold. Prinsipielt bør valg av motiv fremheve ansvar og oppgaver. Noen faste elementer går igjen. For eksempel fakkel inngår ofte i merker for utdannings- og skoleavdelinger som symbol for «opplysning».

Heraldikken har en rekke fabeldyr som brukes som motiv. Noen er egnet for militære enheter eller avdelinger, og inngår i flere merker. Griff og drage er ofte brukt, hele figuren eller deler av den. Er bare deler av en figur brukt, kan de være frittstående, eller vokse opp eller inn i skjoldet. Frittstående hoder av dyr eller fugler er normalt avrevet.

Løven inngår i mange av Forsvarets merker. Den har ofte form og karakter som minner om riksløven. Men det er viktig at riksløven ikke gjengis. Den nyttes bare på de høyeste nasjonale nivå og krever tillatelse fra Utenriksdepartementet. Når variasjoner av løven er brukt er det under henvisning til begrepet «Den norske løve». Forsvaret har således hatt gjennom tidene en rekke fartøyer, fort, bastioner og så videre med denne benevnelsen. Betegnelsen oppfattes også som uttrykk for folkets motstandskraft og vilje.

Rikskronen

De fleste av Forsvarets våpenskjold bærer rikskronen. Riksvåpenets krone er som følge av vi er Kongeriket Norge, vi har en regent. Således heter det «kongekrone» i Kongelig resolusjon om Norges riksvåpen. Utenriksdepartementet omtaler den som rikskronen.

Hallvard Trætteberg uttaler i sin utredning «Norges krone og våpen» fra 1937, at kronen representerer fellesideen. Individer bøyer seg for et styre og er lydige mot en tro. Våpenet representer det motsatte, individets idé. Det innebærer blant annet at man kan ikke plassere kronen hvor som helst, og den må behandles med respekt. Ingen andre tegn kan plasseres over kronen. Øverst på kronen er globen, et symbol på jorden. På toppen av globen er festet et kors. Norge fikk bøylekrone med globe og kors i 1671. En lukket krone representere enevelde. Gjennom tidene har både krone og våpen fått forskjellige utforminger, avhengig av periode og stilart. Siste utforming av riksvåpenet, herunder krone, ble godkjent av Kong Harald V i 1991.

Denne krone, betegnet Rikskronen, skal etter Utenriksdepartementets bestemmelser også brukes av underliggende etater, som har emblemer med krone. Kongen har sin egen monogramkrone. Den skal ikke brukes av andre. I tillegg foreligger en tredje krone, regaliekronen. Slottet nytter denne som et emblem. Bøylekroner er et symbol for enevelde.

Forrige 10. juni-kronikk

Noe som ble skapt i den mørke middelalder er fortsatt styrende for grafisk formspråk i Forsvaret i moderne tid