Natvig: – Mitt ønske er et mye tydeligere Forsvarsmateriell

Arrangementet som trakk flest tilskuere på konferansen til Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening (FSI) tirsdag, var en debatt om hva slags forsvar Norge trenger.

En av deltagerne var stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

– Vi må følge prioriteringene som ligger i eksisterende planverk. I 2010 sto vi en situasjon der hovedkampsystemer i samtlige forsvarsgrener hadde nådd sin levetid. Vi måtte prioritere. Vi prioriterte Luftforsvaret, sa Elvenes fra scenen.

Han la til at «nå er det Hæren sin tur.»

– Og så kommer Sjøforsvaret etterhvert fra 2035, for fullt. Man skal levetidsoppgradere hele strukturen til Sjøforsvaret frem til da. Prioriteringsutfordringer ligger der fortsatt. Men jeg tror dagens struktur er for tynn i den forstand at vi må supplere med mer personell, sa Elvenes fra scenen.

Espen Skjelland, forskningsdirektør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mente at Norge trenger en mer presis måte å håndtere et storangrep på.

– Vi må kunne vri ressurser fra det å håndtere storangrepet, til sammensatte trusler og mer begrensede angrep bedre. Det mener vi er en nødvendig dreining for å møte fremtiden, sa Skjelland.

– Satset mye på stål

Sjef for Forsvarsstaben Elisabeth Natvig fulgte opp Skjellands innspill:

– Vi har satset mye på stål men sett for lite på hybride trusler og IKT-domenet, hvor vi er veldig dårlige. Og der er det ting vi må ta med oss i fremtiden. Space kommer til å være et kjempeviktig domene som vi absolutt bør legge mer vekt på, sa Natvig foran den fullsatte konferansesalen.

Natvig la til at hun er lite glad i utsagn som at «nå er det Hærens tur, eller Luftforsvarets tur.»

– Det må være en sammenheng i hvordan vi tenker og bygger. Det er ikke noe rettferdighetsprinsipp i dette. Og når vi snakker om balanse i strukturen vår... vi snakker ofte om at det skal litt til hær, sjø og luft. Det som gjelder er å sørge for at det får en fellesoperativ effekt, som har effekt der vi trenger å ha det, sa hun, og fortsatte:

– Vi må begynne på toppen og tenke på hva det er vi vil oppnå. Istedenfor driver vi med en forsvarsplanlegging som er litt firkantet. Vi tenker innenfor hvert enkelt domene.

– Hastekjøpte Seahawk

– Lover du at dette kommer med i fagmilitært råd? spurte moderator Aslak Bonde.

– Jeg lover aldri noe. Det har jeg sluttet med. Men jeg prøver. Og i tillegg: Det er ikke sikkert at bredden på strukturen vår er for stor.

Hun forklarte at hun med «bredden på strukturen» mente antall typer våpensystemer.

Nyheter

Frode Kristoffersen:
– Spesialstyrkene må være mer åpne

– Det kan godt hende vi kan beholde den. Men det må mer penger til. Og den er ikke dyp nok. Den har ingen utholdenhet, den har ikke materiell, personell, alt det som trengs for at den skal kunne virke over tid, sa Natvig.

Ved samme bord som Natvig sto Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv. Han stilte et helikopterspørsmål til Natvig:

– Vi har hastekjøpt Seahawk-helikoptre fordi det har gått så dårlig med NH90. Det var 13 milliarder. Hvordan er det finansiert?

– De er delvis finansiert ved resten av det som er igjen på NH90. Og resten, ikke, svarte Natvig.

Hva er mest prekært?

Natvig fortsatte med å si at Forsvaret har en altfor høy investeringsandel over tid.

– Vi bruker for mye på investeringer og har for lite på driftsmidler. Vi overfører midler fra investering til drift.

Hun la til at dette «er greit», men at det også har noen konsekvenser «lengre nede».

– Så det er dyrere å drifte stukturen enn det vi har avsatt til, sa hun.

Moderator Bonde tok fatt på spørsmål han hadde fått fra konferansedeltagere i forkant av debatten.

– Er det luftvern som er mest prekært? spurte Aslak Bonde.

– Ammunisjon, reservedeler, vedlikehold, folk. Og så luftvern, kom det kontant fra orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen.

– Luftvern har det vært enighet om i flere runder. Men det er stadig skjøvet ut. Det er ikke noen tvil om det, svarte Natvig.

Hyllevare

– Hva gjør Forsvaret for å rigge seg slik at man faktisk kjøper hyllevare, og slutter med det dere har holdt på med frem til nå? lød et annet spørsmål innsendt fra salen.

Natvig svarte at «vi har ikke vært flinke nok til det», men at ubåtanskaffelsen som pågår nå kan være et eksempel til etterfølgelse. Norge har meldt seg på en felles produksjonslinje med Tyskland.

– Det er den tankegangen vi må fortsette med. Mitt ønske er at vi får et Forsvarsmateriell som er mye tydeligere, og som er mye flinkere til å se ut på markedet. Og når vi sier at vi trenger en overflatestruktur, så kommer FMA og sier «OK, Tyskland og England, bygger denne typen fartøyer, som er denne type kapasiteter».

Bonde sto straks klar med et oppfølgingsspørsmål:

– Hvordan kan du få FMA til å tenke slik?

– Det kommer ny sjef FMA til å sørge for, svarte Natvig, og inkasserte dagens største latterbrøl fra salen.

FMA-direktør Gro Jære skriver følgende om uttalelsen i en e-post til Forsvarets forum:

«Vi oppfattet ikke dette som kritikk, men som at Forsvaret ønsker seg et mer fremoverlent Forsvarsmateriell som bruker den kompetansen og innsikten vi sitter på mer aktivt i arbeidet med å videreutvikle norske forsvarsanskaffelser. Det er en rolle vi gjerne fyller.»

Nyheter

Frustrert HV-korporal:
– Kan ikke påse at gutta mine har utstyret de trenger