Meninger
OSLO TINGRETT: Aftenposten fremstiller general Elisabeth Michelsen med kynisk personkarakteristikk, som en som er ute etter å ta en tidligere nær kollega, skriver Amanda Bergh.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Jakten på militære ledere
Hvilke ledere ønsker vi oss egentlig i Forsvaret? Og fryder det oss om de ikke lykkes?
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Ledelse har alltid vært i hjertet av militær organisering, og Forsvarets grunnsyn på ledelse etterstreber sjefer hvor lederskap og praksis er dypt forankret i verdier, etikk og handlekraft. Tilnærmingen vi helst ønsker i Forsvaret går utover tradisjonell kommando og kontroll og omfavner en mer helhetlig måte å lede militære enheter på utover stridsledelse, inkludert et tungt arbeidsgiver- og oppfølgingsansvar som naturlig medfølger det å ha ansvar for personell.
De siste ukene har Oslo tingrett huset en arbeidsrettssak der lederskap har utspilt hovedrollen. Aftenposten skriver oppsummerende i sin artikkel fredag 27.10 om saken som tidligere heimevernssjef, generalmajor Elisabeth G. Michelsen og Forsvarsdepartementet som arbeidsgiver har blitt stevnet i.
Ulike oppfatninger
Artikkelen uttrykker at Michelsen frabeordret den tidligere distriktssjefen på grunn av bekymringer knyttet til vedkommendes lederskap og arbeidsmiljøet i enheten distriktssjefen ledet. Hun hevder at distriktssjefen ikke tok tilstrekkelig lederansvar og at vedkommendes måte å lede på skapte en giftig kultur og et utrygt arbeidsmiljø.
Konflikten mellom dem ser ut til å være basert på ulike oppfatninger om hvordan distriktssjefen håndterte ansatte og hvordan vedkommende ledet enheten. Greit nok. Allikevel velger Aftenposten tittelen «Generalmajorens kamp mot den nære kollegaen».
Hvem sin kamp er dette egentlig? Generalen som må stille i retten for å forsvare sine beslutninger eller et forsvar som trenger beslutningsdyktige ledere? Forsvarsansatte har gjennom opprullingen av det siste årets varslingssaker, debatt om ukultur og uttalt negativ medieoppmerksomhet vært tydelige i interne diskusjoner om at handlekraftige ledere er det vi trenger. Ledere som tør å ta beslutninger, som man har tillit til og som tør å håndheve sanksjoner og konsekvenser i tilfeller der det er nødvendig.
Provoserende tittel
Fraværet av slikt lederskap har åpenbart ikke vært mangelvare i etaten med det som promoteres for å ha Norges beste lederutdanning og de dyktigste lederne i landet. Uavhengig av rettslig utfall i saken over, er den i det minste et eksempel på en leder som har tatt ansvar for de ansattes arbeidsmiljø, prioritert kollektivets beste og handlet etter beste evne. Hadde ikke generalen gjort noe med saken, slik eksemplifisert i andre varslingssaker i Forsvaret, ville det i mine øyne vært å utvise destruktivt lederskap. Hun hadde ikke tatt vare på folkene.
Det er klart det er to sider av denne saken, men jeg lar meg provosere av Aftenpostens valg av tittel og ord. De fremstiller generalen med kynisk personkarakteristikk, som er ute etter å ta en tidligere nær kollega.
Dette gir meg to bekymringer. Hvilke implikasjoner vil dette ha for Forsvarets ledere i vanskelige arbeidsmiljøtvister i fremtiden?
Du skal tørre å ta konsekvensene av valgene du som leder tar, men allikevel har jeg den oppfatning av at mediene glemmer at det er mennesker bak alle medaljene og stjernene.
Det kan indirekte bidra til at ledere unngår å fatte omveltende beslutninger, fordi man frykter personlige konsekvenser og ugjenkjennelig karikatur i media. Videre er er jeg redd for rekrutteringen til horisontal offiserskarriere på toppnivå i Forsvaret, med tanke på den økende personifiseringen og den private jakten som tidvis pågår på våre flaggoffiserer og andre militære ledere som har vært synlige i mediebildet det siste år.
Som offiser i Forsvaret er jeg takknemlig for medienes søkelys på interne prosesser og forhold hos min arbeidsgiver. Det har direkte vært bidragsyter i alle prosesser som nå pågår med utvikling av kultur, profesjon og varslingsinstituttet i Forsvaret.
Løs oppdrag, ta vare på folkene
Vi befinner oss midt i en svært urolig sikkerhetspolitisk tid og Forsvarets operative virksomhet er ubeskrivelig relevant. Bør ikke mediene nå bruke mer tid på å belyse den fantastiske innsatsen norske soldater gjør, blant annet gjennom opptrening og utdanning av ukrainske soldater? Hvilke behov norske styrker har for økt operativ evne? Det er krig i Europa og vi trenger flere dyktige ledere i Forsvaret, media trenger ikke å bidra til å skremme dem fra å handle.
Generalmajor Michelsen er nå min nye leder i sin rolle som sjef for avdeling for profesjon og kultur. Vi skal blant annet jobbe nærmere med ledelse som innsatslinje for å videreutvikle og endre kultur og holdninger som har satt Forsvaret i lys av mangelfull oppfølging og dårlig håndtering av varslingssaker. Prosjektet starter 1. november 2023 og vi er avhengig av at det tydeliggjøres hvilke type ledere vi ønsker oss i morgendagens forsvar. Jeg personlig er ikke i tvil om hva vi har behov for.
Forsvaret trenger ledere som er i stand til to enkle, men samtidig svært komplekse ting: løse oppdrag og ta vare på folkene. Bare å evne den ene av disse er ikke tilstrekkelig. Klarer man ikke å ta vare på folkene sine, vil man før eller siden ikke lykkes i å løse oppdragene heller.