Ekspert: – Ukraina-krigen kan tapes i Nordsjøen

Norske undersjøiske rørnettverk kan bli en avgjørende brikke i Putins strategi fremover, skal man tro forsker på russisk maritim forsvarsplanlegging Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets Høgskole Sjøkrigsskolen.

Det bunner i at norsk gasseksport til Europa er viktigere enn noen gang, og kan være med på å avgjøre Ukraina-krigen. Sikkerheten er sårbar.

Norsk naivitet og ignoranse

Siden 2013 har det vært en økende andel russiske forskningsskip i norske farvann. Flere eksperter, deriblant Kvam, har omtalt disse skipene som «spionskip». Flere medier har skrevet om dette, blant annet Aftenposten, som kom med en kartlegging av ni russiske skip som har trålet norskekysten siden i sommer.

Kvam mener Norge har spilt kortene dårlig.

– Det ser ut som at en russisk helhetlig kartlegging av kritisk infrastruktur i norske farvann og på havbunn har fått pågå i et helt tiår, sier hun til Forsvarets forum.

Kvam mener norske myndigheter ikke har gjort nok for å undersøke hva de russiske skipene har gjort langs norskekysten de siste årene.

– Det skyldes nok en solid blanding av naivitet, ignoranse og en veldig uheldig form for kompartmentalisering av ansvar. De forskjellige etatene har ikke hatt en felles tverrsektoriell vurdering av verken trussel eller sårbarheter. Det virker i hvert fall ikke som om de med myndighet til å håndtere dem, og som kanskje burde ha snakket sammen, har gjort nettopp det, sier hun.

Forsvarets forum har gjentatte ganger kontaktet Forsvarsdepartementet for kommentar, men har enda ikke mottatt svar fra departementet.

Advart mot dette i en årrekke

Hun trekker fram at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten har advart om industriell spionasje og sabotasje av infrastruktur i en årrekke.

Det kommer blant annet frem i en rapport om etterretningstrusselen mot norsk petroleumssektor fra 2020, og i en NSM-rapport om sikkerhetstilstanden fra 2011.

– Norge har utvist en velvillighet som Russland har fått utnytte. Vi har ikke forstått hvilken verdi for eksempel seismikkdata har. Det er ikke kun til nytte for noen som vil kartlegge mineral- eller andre naturressurser, sier hun, og fortsetter:

– Vi vet heller ikke hvor omfattende denne kartlegginga Putins regime har fått gjøre, selv etter Krim, faktisk har vært. Men vi må gå ut ifra at de har fått opparbeide seg svært detaljerte geofysiologiske kart over store deler av norsk sokkel, ikke minst hvor dette rørnettverket blant annet er på sitt aller mest sårbare og enklest å komme til for sabotasje, sier Kvam.

Norge kan dermed ha gitt russerne en taktisk gavepakke.

Ser ikke krig og fred på samme måte

Kvam understreker at russisk og vestlig krigføring har forskjellige tankegods. Den russiske tradisjonen skiller for eksempel ikke mellom krig og fred på samme måte.

For russerne startet krigen lenge før invasjonen av Ukraina. Sett fra Moskva, har nordområdene vært i krisetilstand i flere år, låst i en slags konstant faseovergang.

– På bakgrunn av den informasjonen det russiske forsvaret nå har fått har Nordflåten i årevis rett og slett kunnet utvikle, forberede, terpe og øve på konkrete angrepsplaner med minimale usikkerhetsmomenter om hvilken geografi og eventuell motstand som møter dem der, vanligvis jokeren i enhver militæroperasjon.

Nordflåten pleier også å lage nøyaktige «mock ups» av motstanderens infrastruktur som vil være reell og relevant i forskjellige offensive sammenhenger, og som kan testes ut i fredstid på Kolahalvøya.

Det ultimate tvangsmiddelet

Siden gassledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen ble utsatt for det som trolig er sabotasje, har det blitt igangsatt flere tiltak for å sikre norske olje- og gassanlegg.

Blant annet doblet Nato sin tilstedeværelse i Nord- og Østersjøen til over 30 fartøy, Forsvaret bruker betydelige ressurser på patruljevirksomhet rundt norske anlegg, og Tyskland skal bistå med tre fregatter.

Norge er nå Europas største gasseksportør som følge av sanksjonene mot Russland, og vil spille en viktig rolle i vinteren som kommer.

– Jo dårligere Russland presterer i Ukraina, desto viktigere blir norske gassforsyninger som et alternativt pressmiddel mot Europa. Hensikten med å true kontinentets økonomiske livsnerve er tilsynelatende å slå dype sprekker i solidariteten med Ukraina. Håpet til Kreml er antakeligvis at Ukrainas vestlige støttespillere selv presser Zelenskyj til premature forhandlinger ettersom russiske styrker selv ikke klarer det, sier Kvam og fortsetter:

Analyse

Hva gjorde at den russiske økonomien klarte å stå imot sanksjonene, og vil det vare?

– Når fyllingsgraden i Europas gasslagre nå avhenger av norsk energieksport i årene fremover, vil med andre ord forsyningene fra Nordsjøen fort kunne vise seg å bli det ultimate tvangsmiddelet for å få det til. På den måten er Ukrainas skjebne på mange måter nå sydd sammen med Nordsjøens, og visa versa.

Går en hard vinter i møte

Inflasjonen er stigende både i Europa og USA, og særlig prisen på strøm skaper bekymring over kontinentet. Kvam ser ikke positivt på vinteren som kommer.

– Husholdninger over hele Europa, også i Norge, får ikke betalt regningene sine. Prisen på strøm og drivstoff skyter til værs og rentene likeså. Bedrifter går konkurs. Økonomien var allerede skjør etter to år med internasjonal nedstengning, og Putins energikrig har fått maks uttelling. Hvor kokepunktet er gjenstår å se, men at Kreml er fast bestemt på å finne det er det liten tvil om. Man bør forvente at vinteren og kulda som kommer utnyttes like fullt.

Kvam er kritisk til regjeringens tiltak rundt situasjonen så langt, og mener at de ikke viser tilstrekkelig politisk vilje til å gi ressurser for å undersøke og beskytte norske anlegg og infrastruktur. Men hun understreker at problematikken ikke kun har forekommet på Støres vakt.

– Enhver sittende regjering det siste tiåret har blitt advart om dette, fra flere etater og ved gjentatte anledninger. Ingen av dem, heller ikke partiene på Stortinget, har valgt å adressere problemet. Når man havner såpass bakpå, er det ekstra kritisk at man treffer rettidige tiltak. Likevel slepes det med føttene, og det vegres for å trykke på alarmknappen.

– Krigen kan tapes i Nordsjøen

Kvam sier det er umulig å helgardere fullstendig mot denne typen trusler, men at Norge, ved å ikke gjøre mer, ikke bare spiller det norske folk dårlig.

– Europa og ukrainernes fremtid avhenger av at vi skalker lukene der vi kan. Krigen kan ikke vinnes i Nordsjøen, men den kan trolig tapes der. Dersom valget står mellom å ty til taktiske atomvåpen i Sør-Europa og en tilsvarende sabotasjeaksjon som i Østersjøen på norske rørnettverk lenger vest, er antakeligvis valget enkelt, sett fra Moskva.

Urovekkende fregatt-undersøkelse fra Riksrevisjonen:

Sjef Sjøforsvaret: – Fregattene har flere seilingsdøgn enn noen gang

– At Justisdepartementet nå ser ut til å skjerpe tonen og lede vei, er derfor veldig godt å se. Det er nå etatene våre og det tverrsektorielle må spille på lag. Samtidig som vi nødvendigvis må undersøke nøyaktig hvor stort spillerom det russiske forsvaret egentlig har fått det siste tiåret, er det sånn sett mindre hastverk med en politisk skyttergravskrig om hvilken svikt som var størst, mer enn fokuset på hva vi gjør med det fremover.

Samtidig legger hun til at man kan argumentere for at Putin i mellomtiden til dels har vunnet, med den frykten som nå griper tak i samfunnet både i Norge og i utlandet.

– Forhåpentligvis er det en bløff. Spørsmålet er hva vi tør å gamble på. Det lureste er antakeligvis freden i seg selv, og heller betale prisen det koster å bevare den. Kostnaden ved å la være er garantert langt større.