Forsvarssjefen står for alt i boka

– Et av rådene jeg fikk fra Malin (Stensønes, journ. anm.) var at jeg måtte kunne stå inne for hver eneste setning. Det er opplagt at det er min historie: Malin var aldri med på de operasjonene i Afghanistan eller opplevelsene jeg hadde i barndommen eller i Forsvaret.

Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han svarer på anmeldelsen som fikk flere til å rykke ut i forsvar for forsvarssjefen i sosiale medier.

Morgenbladet bokanmelder tok for seg generalens bok «Jegerånden».

«At kjente personers fortellinger når leserne gjennom såkalte ghostwritere, er ikke uvanlig. Men at landets forsvarssjef gir ut en bok der ordet «jeg» (som brukes nesten 1100 ganger på 272 sider) sannsynligvis ikke er skrevet av ham selv, er ikke det samme som når en blogger eller en popartist gjør det samme», heter det i deler av anmeldelsen.

– De antydningene som kommer i Morgenbladets anmeldelse, stemmer de?

– Jeg er veldig glad for at han anmeldte boka, men hadde han spurt meg om hoveddelen av anmeldelsen da ville jeg kunne avkrefte at det var en annen som hadde skrevet boka. Det står også i forordet til boka hvordan den ble til.

Viktig hjelp

Kristoffersen understreker at han ikke ville fått boka ferdig uten hjelp av Malin Stensønes. Hun har blant annet kommet tett på forsvarssjefen da han var i spesialstyrkene og hun skrev boka «På våre vegne». Men hvert eneste ord, og hver eneste setning i boka er skrevet av ham selv, sier Kristoffersen.

Les også:

– Eit godt innblikk i kvardagen til ein av landet sine beste avdelingar

– Boka hadde ikke blitt til uten samarbeid med Malin. Hun har skrevet utkast på store deler av boka og jeg har skrevet om og om igjen – både kapitler og setninger.

– Tilbakemeldingene fra de som kjenner meg godt, er at de ser at det er språket mitt i boka.

«Iscenesatt» forsvarssjef

En annen del av anmeldelsen handler om at Eirik Kristoffersen blir bygget opp som merkevare i boka – som en av «gutta på gulvet»

«Han kan bære tunge ryggsekker uendelig langt og klare seg i dagevis uten mat bare han får vann. Spørsmålet om det er slike kvalifikasjoner en forsvarssjef trenger når han skal råde regjeringen om hvorvidt amerikanske atomubåter skal få legge til kai i Tromsø, forblir åpent.»

– Hvordan stiller du deg til det?

– Når jeg begynte med prosjektet (i 2016, journ. anm) var det ingenting som tydet på at jeg skulle bli forsvarssjef. Tanken min med boka var at jeg skulle motivere yngre ledere og den skulle være mest mulig selvopplevd; at det ikke ble lederskapsteorier eller andre forhold. Det skulle handle om mine erfaringer.

– Synes du det er en urimelig påstand at boka er en slags merkevarebygging?

– Jeg tenker at det er en bok som beskriver de opplevelsene som jeg har hatt gjennom tjenesten i Norge og utlandet, om oppveksten min og mange av de erfaringene jeg gjorde meg i spesialstyrkene.

Barnebok neste

Eirik Kristoffersen sier at han har blitt inspirert av boksalget. 3000 solgte eksemplarer ville forsvarssjefen være fornøyd med – det hadde dekket utgiftene. Nå har bokdebutanten solgt i overkant av 20.000 eksemplarer av Jegerånden. Deler av overskuddet skal gå til veteranforeningen til Forsvarets spesialkommando (FSK).

– Jeg må innrømme at da jeg var ferdig med boka da tenkte jeg at; «Nå er det nok». Men så er det jo sånn at motivasjonen kommer etterhvert.

– Hva ville du ha skrevet om da?

– Det ville blitt en barnebok i så fall. Den ville handlet om soldatyrket – og det ville være en bok der jeg forklarte hva det betyr å være soldat i Hæren, i Sjøforsvaret i Luftforsvaret og i spesialstyrkene. I undersøkelsene vi gjør om Forsvaret i befolkningen så skårer kjennskap til soldatyrket ganske lavt.

– Kanskje jeg kunne ha bidratt til litt opplysning om det? sier forsvarssjefen.

NB! Espen Søbye som anmeldte boka «Jegerånden» er forelagt utsagnene til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.