Hver gang Kristoffersen har mye å gjøre, tenker han på den ukrainske forsvarssjefen

– Vi tok juleferie, men var usikker på hva som møtte oss når vi kom tilbake, sier forsvarssjefen.

I slutten av 2021 hadde alvoret lagt seg over Forsvarets ledelse. Ved grensen til Ukraina tegnet det seg et stadig dystrere sikkerhetspolitisk bilde. Fra Myntgata gikk det ut ordre om å gjennomgå de norske beredskapsplanene.

Hendelsene og året som fulgte vil prege historien og forsvarssjefen for alltid.

Et naboland går til krig

Fra januar til februar ble jobbhverdagen til Kristoffersen stadig mer alvorspreget, det var ikke lenger noen tvil om at det nærmet seg en russisk invasjon.

– Den 19. februar er en dato jeg husker veldig godt.

Den lørdagen var spenningen allerede på topp i Europa, etter sterke indikasjoner om at et russisk angrep var nært forestående. Da de russiske myndighetene varslet en rekordstor militærøvelse, som strakk seg fra Bjørnøya i vest til den russiske øya Kolgujev i sørøst, ringte det fra Natos hovedkvarter i Brussel, og forsvarssjefen begynte å forberede seg på krig i Europa.

Nyheter

Russisk aktivitet under Cold Response: - Selvfølgelig følger de med

– Vanligvis blir de russiske øvelsene holdt på høsten, men i år var den flyttet til 19. februar.

Kristoffersen forteller at han snakket med Tod D. Wolters, Natos Supreme Allied Commander Europe, om at en invasjon var nært forestående. Det baserte de blant annet på at Russland holdt en tilsvarende maktdemonstrasjon i 2014, i forkant av annekteringen av Krym.

– Så ble spørsmålet, hva gjør vi med Cold Response?, forteller han.

Cold Response er en omfattende norskarrangert, multinasjonal militærøvelse i Nordområdene. Til tross for mindre øvelser, hadde ikke norske styrker og allierte samtrent på norsk jord og arktisk klima siden 2018. Og nå med en ny krig i Europa på trappene som involverte Norges nabo i nord, ble spørsmålet om gjennomføringen av årets øvelse viktigere enn på lang tid.

– Vi ble raskt enige om at vi fortsetter som planlagt med Cold Response, inkludert Nato øvelsen i Sør-Norge, Brilliant Jump. For å vise at Norge kan bidra til det man i Nato kaller 360-gradersperspektivet, altså at vi skal se rundt hele Nato og være i stand til å bidra selv om det ble krig i Ukraina.

Fem dager etter, ved daggry, smalt det.

Tre ministre og en forsvarssjef

Det har blitt 2. desember 2022, tempratursøylen i gradestokken har trukket seg ned mot det kalde blå og julelysene lyser opp det kalde grå. Forsvarssjefen sitter med et lurt smil om munnen og glimt i øynene, med både armer og ben i kors i en komfortabel stol på sitt mintgrønne kontor i Myntgata. Han reflekterer høyt over året som er gått.

Timeplanen hans er full, med mange møter og arrangementer frem mot jul. På travle dager, har han en strategi for å sette tingene i perspektiv:

– Hver gang jeg føler at det blir litt mye å gjøre, så bare tenker jeg på Valerij (Valerij Fedorovitsj Zaluzjnyj, journ. anm.). Den ukrainske forsvarssjefen og det presset han står i, som er noe helt annet.

– Så den arbeidsmengden vi har nå, den tåler vi lederne.

Nyheter

Ønsker seg to besetninger på fregattene

– Jeg opplever at folk som faktisk gjør jobben har et større press enn det jeg har, sier Kristoffersen, og trekker frem andre i Forsvaret som har nok å holde fingrene i:

– For eksempel de i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). De er jo egentlig dimensjonert for å bygge beredskap i Norge og understøtte det norske Forsvaret, og nå står de samtidig i en situasjon der leverer betydelig materiell til Ukraina, sier han.

Han trekker også frem at folk i Marinen seiler mer, noe som gjør at han ønsker å bygge opp flere besetninger i Marinen. Hæren bidrar med soldater til Litauen, Irak og Norge har folk som er ute på oppdrag langt hjemmefra.

– De har mye å gjøre, og de har ikke den samme fritiden som vi fortsatt tross alt har her hjemme, sier han og legger til:

– Det er jo de som har presset, ikke forsvarssjefen.

Kristoffersen har stått i mange vanskelige valg og politiske utfordringer. Hvor det enkelte ganger har vært krevende å ta avgjørelser.

– Hvis det er en ting jeg mener jeg burde gjort annerledes i år, så er det å ennå tidligere etter invasjonen av Ukraina få kartlagt hva vi egentlig hadde å gi.

Norge burde tatt en større risiko i forhold til egne lager, selv om det var en usikker situasjon, sier han.

– Vi var usikre på hva Russland egentlig kom til å gjøre og jeg tror alle land, inkludert Norge, holdt igjen litt for vår egen beredskap, mens krigen ble utkjempet i Ukraina. Der synes jeg ikke jeg var offensiv nok i starten. Til syvende og sist er det jo en politisk vurdering, hva vi faktisk skal donere, men der kunne jeg vært enda mer offensiv.

Alvoret rundt forsvarspolitikken har økt betraktelig dette året. Det har vært utfordrende, med ny regjering, nye forsvarsbudsjetter og politiske skandaler.

– Fra i fjor til i år har vi fortsatt å bygge opp ny langtidsplan for Forsvaret, men så gikk Frank Bakke-Jensen (H) av som forsvarsminister. Så kom Odd Roger Enoksen (Sp) inn, og så gikk han av 12. april. Da kom Bjørn-Arild Gram (Sp) inn. Så for meg har det å være rådgiver for regjeringen tatt mer tid en normalt.

En kalkulert nabo og sterkere allianser

I takt med Russlands nådeløse bombarderinger av Ukraina, endret forsvarspolitikken i Skandinavia tone. Sverige og Finland som de siste århundrene har stått uten forsvarsallianse, tok et historisk standpunkt, og søkte seg den 4. juli inn i Nato.

Selv om nabolandene Finland, Norge og Sverige har samarbeidet godt tidligere, vil en eventuelle innvilgelse i Nato bli en sikkerhetspolitisk «game changer», både geografisk og materielt. Det vil kreve en strategisk og samkjørt nordisk forsvarsledelse for å forsvare det høye nord og havområder. Natos grense til Russland vil bli over 700 km lengre, og Østersjøen vil bli dominert av Nato. Dette tvinger Russlands blikk nordover.

– Det er ingen tvil om at viktigheten av Kolahalvøya for Russland vil bli høyere. Russland er konvensjonelt svekket og har mistet masse av sine sitt materiell og sine landstyrker i Ukraina. Det at Sverige og Finland søker Nato-medlemskap i tillegg, betyr jo for oss i Norge at sikkerheten blir enda bedre ivaretatt, sier forsvarssjefen.

Nyheter

Signerte ny forsvarsavtale med Sverige og Finland

– Nato er verdens sterkeste militærallianse. Så så lenge man holder atomvåpen ut av ligningen, så er det ingen, verken Russland eller Kina, som kan utfordre Nato og Nato sine støttespillere. Så så lenge vi klarer å være ledende militært, vil sannsynligheten for krig være mindre.

I 2023 skal de tre nordiske landene samarbeide om planlegge Nordic Response. Øvelsen vil være arvtageren til øvelsen Cold Response. Her skal landene sammen øve på å skape et godt totalforsvar på Nordkalotten og samkjøring av de nye Nato-planverkene. Arbeidet med planverket er allerede i gang og for Kristoffersen og de andre nordiske forsvarssjefene betyr det hyppige møter.

– Vi nordiske forsvarssjefer har et tett og godt samarbeid. Vi har en åpen og ærlig dialog og snakker sammen både i formelle møter og i uformelle sammenhenger. Nato-søknad er selvsagt et politisk spørsmål, så vår jobb er å bidra til at politiske målsetninger blir oppfylt, men også å unngå spekulasjoner, sier den norske generalen.

– Finland og Sverige har over mange år bidratt til operasjoner i for eksempel Afghanistan og vi har vært sammen på øvelser som for eksempel Cold Response i år. Derfor vil den militære integreringen av Finland og Sverige inn i Nato gå raskt når de først blir tatt opp som medlemmer.

Sabotasjefrykt og økt beredskap

I det de første bladene faller fra trærne, synker det politiske klimaet fra lunkent til kjølig. Det kommer meldinger fra byer i Europa om sabotasjer på jernbaner, elektriske anlegg og i Østersjøen ble det sprengt hull i to gassledninger mellom Russland og Europa. I Norge begynte frykten for egen utsatt og sårbar infrastruktur å spre seg. I Ukraina raste krigen videre. For Kristoffersen betød utviklingen at han ble nødt til å omprioritere og føre Forsvaret inn i en ny og forhøyet sikkhetsfase.

– Det Forsvaret gjør hver dag er å hevde norsk suverenitet og forhindre krig. Den faseovergangen her betyr at vi enda mer spisset mot å drive avskrekking. Sørge for at vi ikke får krig på norsk jord. Forsvaret skal sikre at vi har økt årvåkenhet og tydelig tilstedeværelse. Både i nord, i Østersjøen, men også i støtten til Ukraina. Det er de tre tingene vi jobber mest med.

– Det som gjorde situasjonen spesiell i høst, var at at krigen i Ukraina dro seg enda mer til. Vi så en retorikk fra Russland som var enda hardere og vi så at Russland mobiliserte. Vi fikk hendelsene i Østersjøen med Nord Stream 1 og 2 og vi merket økt aktivitet av russiske maritime styrker i nord, sier Kristoffersen.

Han forklarer at summen av de hendelsene, gjorde at det var på tide å ta en ny faseovergang, i henhold til planverket.

– Den faseovergangen betyr også at mindre prioritert aktivitet blir tonet ned, for at vi skal klare å møte situasjon vi står i. Så spørsmålene vi kommer til å jobbe med fremover er om vi kan ta bort noen av beredskapstiltak og om vi kan senke ned beredskapen igjen? Det får vi bare vente å se, for det er omgivelsene som styrer, ikke vi.

Indre fiender og høye ambisjoner

Da Kristoffersen tiltrådte stillingen som forsvarssjef i 2020, hadde han store ambisjoner om å modernisere og effektivisere Forsvaret. Fremgangsmåten har vært omdiskutert. For han skiller seg fra tidligere forsvarssjefer ved å bruke åpenhet i sin strategi. Da de første varslingssakene ble publisert i mai, ble søkelyset rettet mot Forsvarsstaben. Mange stilte spørsmål ved håndteringen av varslingssaker i Forsvaret, og Kristoffersen måtte svare for det.

– Jeg er stolt over å være leder av Forsvaret og jeg stolt over det Forsvaret gjør. Jeg er også glad for at Forsvaret satt fokus på arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering såpass klart som det ble gjort i 2018 og jeg tenker at Forsvaret kommer til å bli bedre fordi folk har stått frem og sagt ifra.

– Jeg er alltid forberedt på at det kan komme frem saker om Forsvaret som medfører kritikk, på samme måte som jeg er forberedt på at vi kan stå overfor en annen krise.

Det vanskeligste har vært å svare for eldre saker der handlingsrommet i dag er begrenset, sier han.

– Mange av sakene som har kommet frem har vært behandlet i sin tid, og selv om det kan stilles spørsmålstegn ved reaksjonene og konsekvensene, så er det vanskelig å gjenoppta gamle saker hvis det ikke fremkommer ny informasjon, utdyper Forsvarets øverste leder.

Nyheter

Ekstern evaluering av varslingsystemet: – Klare forbedringsområder

– Omfanget av saker som var svakt håndtert var også større enn jeg hadde inntrykk av; det har også vært en stor skuffelse. Dermed må vi lære og sørge for at historier ikke gjentar seg. For det går ikke bare utover den enkeltes rett til å ikke å bli mobbet og seksuell trakassert, men det går også utover vår operative evne. Vi må følge de rådene som har kommet nå fra PwC og implementere dem i Forsvaret og det må skje i løpet av første halvår 2023.

Ny reform og nye muligheter

Det er en verden og et norsk forsvar i endring. Kristoffersen står i spissen, og i 2023 skal han komme med nye fagmilitære råd til regjeringen. I tillegg ønsker forsvarssjefen en endret styringskultur. Det har han fått medhold i fra forsvarsministeren. Det Forsvaret vi ser i dag, vil neppe være det samme som ved neste årsskiftet om Kristoffersen får fritt spillerom.

Kronikk

Vil alt bli så meget bedre med tillitsbasert styring?

– Det som er den store lærdommen fra 2022 og egentlig siden jeg ble forsvarssjef, er at styringen i forsvarssektoren er fragmentert, det er uklare ansvarsforhold mellom Forsvarsdepartementet, Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Derfor er jeg veldig glad for at Bjørn Arild Gram har satt fokus på nettopp dette og ønsker å gjennomføre en ny reform. Hvor det blir mer tillit til forsvarssjefen, men også mer ansvar.

Han legger dog vekt på at det er en reform, ikke en revolusjon.

– Så det skal skje på et fornuftig vis, slik at vi hele tiden har kontroll på bruken av de om lag 70 milliardene som er i forsvarsbudsjettet. Det stiller krav til at vi alle har god nok oversikt og er sikre på at de pengene går til det de faktisk skal brukes til. Det handler om å gjøre prosesser mellom forsvarsetatene enda mer strømlinjeformet. Der er det et stort potensial, for nå foregår det dobbelt- og til tider trippelt arbeid i måten vi arbeider på. Det er også der den store gevinsten innenfor organisering og effektivisering ligger.

– Vi har også snakket om at man faktisk ikke får opprykk, men bakrykk sånn systemet er i dag. Du flytter deg fra den operative evnen og lengre bak i kommandokjeden, ikke oppover i kommandokjeden.

– Frem til nå har vi prioritert å holde staber og ledelse mest mulig fylt opp, det har gått utover bataljoner, utover fartøy i Sjøforsvaret, det har gått ut over Ørland og Evenes. Så det å tenke nytt innen karriere og kompetanse i Forsvaret, og prioritere å la folk stå lengre i den operative enden av Forsvaret er viktig.

Han mener at det perspektivet blir bekreftet i Ukraina, der den ukrainske forsvarssjefen er veldig tydelig på hva som er behovene, og det er operative styrker, ikke flere stabsoffiserer eller nye systemer for materiellanskaffelse.

Nyheter

Venter offisermangel: Flere utdannes denne våren

Da Kristoffersen ble satt inn som forsvarssjef satt han navn og målsetninger på de kommende årene. I 2020 så skulle Forsvaret ha fokus på verdiene. I 2021 skulle året brukes til å bygge beredskap. 2022 skulle være det store samvirke-året hvor Kristoffersen fikk hele forsvarssystemet synkronisert. For året som kommer er det de nye fagmilitærerådene som står i fokus.

– 2023 blir jo blir jo preget av at vi skal gi et fagmilitært råd, men også et år der vi skal for å løfte kompetansen. For det er mange som fortsatt står i kø for å få kurs og fagutdanning både på befals- og offiserssiden. Så i 2023 ønsker jeg å få til et kompetanseløft i Forsvaret.