Meninger
STERKERE SAMMEN: Vi skal sammen levere bedre forsvarsevne og vi er ansvarlige for leveransene på en mer helhetlig måte enn tidligere, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Vi kommer til å lykkes
Det skal bevilges mye mer penger, men det betyr ikke at vi har spesielt god råd. Vi som har ansvar må fremdeles gjøres kloke valg og velges smarte løsninger som gir mest mulig effekt.
Dette er et debattinnlegg . Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Dwight D. Eisenhower skal ha sagt at han aldri hadde sett en pessimistisk general vinne et slag. Regjeringen har lagt frem en ambisiøs langtidsplan for forsvarssektoren. I arbeidet har regjeringen blant annet hatt mitt fagmilitære råd med tittelen «Trygghet i usikre tider» og en grundig rapport fra Forsvarskommisjonen som utgangspunkt.
Langtidsplanen er til behandling i Stortinget og reaksjonene har i stor grad støttet opp om at det er riktig og viktig å styrke Norges forsvar.
Noen hevder det er en risiko for at forsvarssektoren ikke klarer å omsette en styrking. Jeg er enig i at det er en risiko. Satsningen legger et stort ansvar på oss i forsvarssektoren, både i gjennomføringen av planen, men også for å sikre at Norge får mest mulig forsvarsevne ut av bevilgningene.
Jeg er imidlertid trygg på at forsvarssektoren skal mestre dette ansvaret.
Sterkere samarbeid og lederinvolvering
Forsvarssektoren står i en omstilling kalt forsvarsektoren 2024 (F-24). Formålet er å rydde opp i flere tiår med fragmentering av ansvar og myndighet innenfor en rekke områder. F-24 arbeidet har ledet frem til konkrete endringer innen vedlikehold, anskaffelser, IKT og etter hvert også investeringer og personellforvaltningen.
Omstillingen gir meg som forsvarssjef et tydeligere ansvar for å gjennomføre langtidsplanen, i tett samvirke med øvrige etatssjefer for Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Jeg vil trekke frem noen områder der vi skal bli enda bedre for å sikre gjennomføring av ny langtidsplan.
Samarbeid internt i sektoren er helt avgjørende. Derfor utarbeider Forsvaret en felles gjennomføringsplan for langtidsplanen sammen med FMA, FB og FFI. Innsatsfaktorene eiendom, bygg og anlegg, materiell, IKT og personell med riktig kompetanse blir koordinert på tvers av etater i denne planen.
Poenget er å se alle innsatsfaktorene i sammenheng og sørge for at ting skjer på riktig tid og riktig sted når vi nå styrker Forsvaret. I tillegg skal forskning og utvikling bidra til en oppdatert og relevant plan der investeringer kan endres når teknologi og omverdenen endrer seg.
Dette tette samarbeidet mellom flere etater er et direkte resultat av Forsvarsdepartementet sin opprydning i styring av forsvarssektoren, og det er en operasjonalisering av regjeringens tillitsreform.
Lederinvolvering er avgjørende for gjennomføringen av langtidsplanen. Jeg opplever at vi som er etatssjefer i forsvarssektoren jobber tettere sammen enn på lenge. Vi skal sammen levere bedre forsvarsevne og vi er ansvarlige for leveransene på en mer helhetlig måte enn tidligere. Samtidig er det viktig at det legges vekt på godt samarbeid på tvers av forsvarssektoren på alle nivå. Det hjelper lite at etatssjefene er enige dersom det ikke følges opp lokalt.
Vi må fortsette å styrke samarbeid, inkludering og samvirke i hele forsvarssektoren for å sikre en helhetlig utvikling av Forsvaret.
Gap skal lukkes
Standardisering er avgjørende for at de store investeringene forsvarssektoren står overfor skal gi bedre operativ evne. Støtten til Ukraina har med all tydelighet vist behovet for akkurat dette. Norge kan ikke kjøpe materiell som ikke allerede er godt utprøvd eller som vi ender opp som enebruker av. Nato består av 32 land som må kunne virke godt sammen og da er mer standardisering nøkkelen.
Mange mener at den største utfordringen Forsvaret står overfor er knyttet til personell og kompetanse. Jeg er helt enig i at det er den aller viktigste utfordringen å løse. Heldigvis rekrutterer Forsvaret svært godt, først og fremst takket være et viktig oppdrag, spennende utfordringer og med verneplikten som et solid fundament.
Utfordringen er å beholde folk som har fått betydelig forsvarsspesifikk kompetanse. Derfor jobbes det hardt på mange områder for at vi skal lykkes bedre med å beholde flinke folk i forsvarssektoren, og jeg ser frem til de konkrete resultatene av dette arbeidet. Vi skal fortsette å forenkle personellforvaltningen, og vi skal styre insentiver for å beholde folkene enda mer målrettet.
Den første delen av ny langtidsplan handler om å rette opp store og kjente mangler. Gapene i det Forsvaret vi har skal lukkes.
Vi har mangler innenfor for eksempel ammunisjon, reservedeler, uniformsartikler, samt en bygningsmasse som mange steder må vedlikeholdes mye bedre. Folkene våre skal også få den utdanningen, kompetansen og øvingen som er nødvendig.
Økte bevilgninger skal dekke opp godt kjente eksisterende utfordringer og mangler. Det skal bevilges mye mer penger, men det betyr ikke at vi har spesielt god råd. Vi som har ansvar må fremdeles gjøres kloke valg og velges smarte løsninger som gir mest mulig effekt. Vi må bruke hver eneste krone best mulig, og vi må hele tiden søke forbedringer, forenklinger og effektivisering.
Jeg er ikke pessimist, tvert imot er jeg trygg på at økte bevilgninger vil finne vegen helt frem til et sterkere forsvar.
Et forsvar som sammen med våre allierte skal bidra sterkt til trygghet i usikre tider.
