Norske Petra skal trygge Paris før OL

Norske bombehunder og hundeførere bidrar med å avsøke deler av Paris. Det skjer i forkant av De olympiske sommerleker. 

Petra er blant hundene som reiser til «Lysenes by» for å bidra til sikkerheten før og under de olympiske sommerleker i den franske hovedstaden. 

Når Forsvarets forum besøker Hauerseter, er det pakking og forberedelser før avreise som står på timeplanen.

Petra hopper fornøyd ut av buret sitt og viser frem søksferdighetene sine for fotografen. Om kort tid skal hun til Paris, blant annet sammen med to av sine søsken. 

Det norske reisefølge drar til den franske hovedstaden etter forespørsel fra franske myndigheter. 

– Det sender et signal når Frankrike, som er en så stor og sterk aktør innenfor Nato, ber Norge om å støtte med eksplosivsøkshunder.

Det forteller sjef for Forsvarets hundeskole på Hauerseter, Amund Haarstad. Før OL sender han flere av sine to- og firbeinte ansatte til Frankrike. 

Der skal de norske hundeekvipasjene sniffe ut mulige trusler for å sikre at sikkerheten er i forsetet under avviklingen av sommer-OL. 

Det innebærer søk av bygninger, arenaer og andre områder hvor enorme mengder utøvere og sportsinteresserte skal oppholde seg i perioden 26. juli til 11. august. 

Ambassadøren besøkte hunder og hundeførere

Forrige uke ble det klart at også Danmark sender fire hundeførere og fire bombehunder til OL i Paris. Også det norske politiet bidrar. 

Florence Robine, den franske ambassadøren i Norge, var i slutten av juni på politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud for å hilse på hundene og hundeførerne som skal til Paris. Når Frankrike skal ta imot mer enn 10.000 utøvere og flere hundre tusen tilskuere, byr det «på noen utfordringer» med tanke på sikkerhet, ifølge Robine. 

– Frankrike og Norge er to store idrettsnasjoner og det er avgjørende at vi støtter hverandre, også utenfor banen, skriver hun i en e-post til Forsvarets forum. 

Presseansvarlig ved den franske ambassaden Cécile Aubert forklarer at det å sikre utøvere og publikum er en hovedprioritet under lekene. 

– Det er første gang norsk politi og forsvar deltar i en såkalt «Prümbeslutning», i en felles operasjon utenfor Norden, og dette er et tegn på det tette vennskapsforholdet mellom våre to land.

Prümbeslutningen er en avtale mellom medlemslandene i EU og Schengen, som regulerer utveksling av opplysninger og samarbeid i forbindelse med antiterror-arbeid.

– OL-samarbeidet er et av mange sikkerhetssamarbeid mellom Frankrike og Norge. Det franske og det norske forsvaret jobber tett sammen i regi av Nato og øver blant annet regelmessig i norske farvann og territorium, sier Aubert. 

– Erfarne og gode

Hundene som sendes fra Norge er av rasen malinois eller belgisk fårehund, også kjent som «malle». Hundene og hundeførerne i det norske bidraget er blant de mest erfarne Forsvaret har å by på, ifølge Haarstad. 

– Laget er satt sammen av hundeførere fra både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Hundene er mellom fire og syv år gamle, og både hundene og førerne er erfarne og gode når det gjelder kompetanse. 

Den enkelte hund går gjennom ett år med utdanning før de godkjennes. Deretter må selve ekvipasjen godkjennes, hund og hundefører sammen. Men utdanningen stopper ikke der. 

– Den stopper aldri. Det bygges videre på den første godkjenningen. Hundene får da et bredere kartotek av stoffer som de kan identifisere og treningen spisses inn mot de konkrete oppdragene de skal løse, sier Haarstad. 

Hundene er trent for å finne konkrete stoffer som kjente miljøer i Frankrike benytter seg av. De er også trent opp til å arbeide i ulike miljøer, slik at de skal tåle vær, vind og andre forhold som kan påvirke et søk. 

– Hunder tilpasser seg slikt utrolig godt, sier Haarstad.

– Selvfølgelig påvirker for eksempel temperatur både hunder og folk. Det kan gjøre noe med utholdenheten. Det er stor forskjell på ti plussgrader i Norge og kanskje 40 plussgrader i Frankrike, særlig når det endres over natten. Så de får noen dager med tilpasning. 

Men hundene er selektert på nettopp hvordan de håndterer ulike miljøer. Og hundeføreren som går bak, har også kompetanse på søk etter eksplosiver. 

– Så hvis hunden har søkt i 40 minutter og tunga henger langt ned på bakken, så kan den få en pause mens føreren fortsatt fungerer som søkspersonell. De kan prioritere hva de skal bruke hunden til, når de skal hente inn annet personell eller bombeteknikere, sier Haarstad. 

– Men hunden er åpenbart et verktøy som dekker mye mer, mye raskere og gjør det både tryggere og mer effektivt. De optimaliserer oppgavene som de er satt til. 

– Ikke akkurat dagligdags

Haarstad setter pris på muligheten til å vise frem ferdighetene og kapasitetene som Hundeskolen besitter. 

– Vi er her, vi gjør dette og vi bidrar. Det er god bruk for denne kapasiteten, både militært og i samarbeid med det sivile, nå og i fremtiden. De eksplosive truslene blir ikke færre og de forsvinner heller ikke med det første, sier han. 

I Norge er det i hovedsak politiet som håndterer alt som gjelder eksplosiver, bortsett fra det som skjer i Forsvaret. Men Forsvaret støtter politiet jevnlig, for eksempel når etterlatenskaper fra andre verdenskrig dukker opp i hager eller på byggeplasser. 

I tillegg har Forsvarets hunder tjenestegjort i Afghanistan, i Mali i Libanon og på Balkan. Det er altså ikke uvant at hundeførere og hunder fra Forsvaret reiser til utlandet. Men å bidra i forkant av verdens største idrettsarrangement er likevel noe annet. 

– Dette er ikke akkurat dagligdags. 

OL i Paris blir de 33. olympiske sommerleker og går av stabelen for alvor under åpningsseremonien den 26. juli. Den 28. august sparkes de paralympiske leker i gang, også det i Paris. 

Les også:

Heimevernssoldater kan ta gull i OL

Nye vester skal beskytte Forsvarets firbeinte

Ørner flyr utenom Ukraina