Sivilforsvarssjefen: Vi vender noe mer tilbake til røttene

Norge har i hele etterkrigstiden opprettholdt Sivilforsvaret som en uniformert, statlig beredskapsressurs med primæroppgave å beskytte sivilbefolkningen i krig.

I fredstid benyttes Sivilforsvarets kapasiteter til å forsterke nødetatene og andre myndigheter.

Det gir god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Det bidrar også til at personellet vedlikeholder grunnleggende ferdigheter, og materiellet settes på prøve.

Våre tjenestepliktige og ansatte gjør en betydelig innsats for samfunnets beredskap. Internasjonalt bidrar Sivilforsvaret med personell og materiell tilpasset ulike oppdrag.

For alle praktiske formål har Sivilforsvaret de siste 20 årene vært innrettet for å ivareta oppgavene i fredstid, et oppdrag som Sivilforsvaret løser på en god måte.

Hele krisespekteret

Som sjef er det samtidig mitt ansvar at Sivilforsvaret virker i hele krisespekteret. Vi må også være i stand til å løse beskyttelsesoppdraget i krig.

Alvoret i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa må danne bakteppe også for Sivilforsvarets oppdragsløsning, selv om det ikke foreligger en forhøyet trussel mot Norge.

En tilpasning av Sivilforsvaret for innsats i hele krisespekteret vil ta noe tid.

Tilpasningen påbegynnes og muliggjøres gjennom øremerkede tilleggsmidler inneværende år.

Vi anskaffer materiell for å kvitte oss med et kritisk etterslep som har bygget seg opp over tid. Som mange andre, erfarer også Sivilforsvaret at det er leveranseutfordringer for materiell som ikke produseres eller finnes på lager i Norge. Vi utdanner i år flere til innsatsstyrken - både mannskap og befal.

Kompetansen heves hos ansatte og tjenestepliktige. Blant annet styrkes kompetansen på CBRN-området.

Les også: DSB-rapport: Sivilforsvaret vil ikke kunne gjennomføre evakuering i krig

Omfattende øvelser for Sivilforsvaret

I høst gjennomføres den mest omfattende øvingsaktiviteten for Sivilforsvaret i nyere tid. Vi vender noe mer tilbake til røttene, med vekt på beskyttelsesoppgaver som varsling, evakuering og tilfluktsromstjeneste.

Sivilforsvaret skal fortsatt mestre forsterkningsoppgavene i fredstid, og svært mange av de grunnleggende ferdighetene og kapasitetene til søk, hendelser som flom og skogbrann, logistikktjeneste, samband, telt, lys og varme er relevante i både fred, krise og krig.

Sivilforsvaret skal øve enda mer sammen med andre aktører i totalforsvaret.

Jeg får spørsmål om folk burde være bekymret når Sivilforsvaret nå også øver på beskyttelsesoppdraget i krig. Mitt svar er at jeg ville vært bekymret hvis vi ikke øvet.

Et sivilforsvar som ikke øves har dårlige forutsetninger for å løse oppdraget, dersom vi en gang skulle bli satt på virkelig prøve.

Les også: Sivilforsvaret skal tette hull i etterslep

– Vi må øve realistisk

Mitt ansvar er å sikre at mannskapene som står i første linje, har de nødvendige forutsetninger for å løse oppdraget.

Da må vi øve, og vi må øve realistisk. Sivilforsvaret har fått rammebetingelser for å påbegynne dette arbeidet i år.

Nå må vi evne å omsette disse midlene i handling, kompetanse, styrkeoppfylning og riktig materiell – alt det som til sammen danner grunnlaget for Sivilforsvarets operative evne.

Når jeg besøker avdelingene ute, møter jeg motiverte og kompetente ansatte og tjenestepliktige som evner å handle, samvirke og lede.

Samtlige tjenestepliktige har andre jobber og funksjoner i det daglige, og de bringer med seg erfaringer, kunnskap og forslag til løsninger som kommer Sivilforsvaret og storsamfunnet til gode.

Sivilforsvaret er slik sett én av mange tråder i den beredskapsevnen som til sammen utgjør norsk redningstjeneste, nasjonal beredskap og totalforsvar. Nå handler det for vår del om å gjøre den tråden så sterk at den holder dersom vi virkelig blir satt på prøve.

Det er ikke gjort over natten, men vi er i gang.