LASERVÅPEN: Den svenske Försvarsmakten har publisert denne illustrasjonen som viser håndtering av droner med jamming og laservåpen.Illustrasjon: Angelica Zander
Sverige har en «plan» mot fiendtlige droner
I 2023 skal Försvarsmakten fokusere på dronetrusler som kan forekomme i krig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Trusselen fra droner må møtes både i fredstid og i krig. Men i fredstid er det juridiske handlingsrommet trangere. I 2023 sikter man på metoder for å slå ut fiendtlige angrepsdroner, skriver Försvarsmakten i en pressemelding.
Arbeidet ledes av oberstløynant Ulf Lepp, sjef for C-UAS i Försvarsmakten. C-UAS betyr Counter Unmanned Aerial System. Det står videre at de kjøper inn ferdige systemer som finnes på markedet og tester disse. Samtidig pågår forskning på Totalforsvarets forskniningsinstitutt, FOI.
Nedskyting av droner er ikke optimalt i fredstid, blant annet fordi det kan utsette mennesker over et stort område for fare. Sverige ønsker å ha systemer som kan brukes enten det er krig eller fred. Et sentralt poeng er slå ut kommunikasjonen mellom drone og operatør, såkalt jamming.
– Dette gjør også at personell fra politet eller Försvarsmakten kan lokalisere og pågripe operatøren, står det i pressemeldingen.
Selv om Förvarsmakten ikke oppgir detaljer om antidrone-teknologien de har kjøpt eller skal kjøpe, legger de ikke skjul på at laservåpen også kan være interessant.
Den tyske fregatten Sachsen har gjort vellykkede tester med anti-drone laservåpen. Flaggkommandøren for den britiske hangarskipgruppen HMS Queen Elizabeth sa nylig til Forsvarets forum at laservåpen absolutt kan være aktuelt for dem.
– Vi har en test-laser utviklet i samarbeid med en rekke universiteter i Storbritannia, sa flaggkommandør Angus Essenhigh.
– En viss kapasitet
Ifølge BBC skal det i 2023 etableres et senter for utvikling av anti-drone laservåpen i Livingston i Skottland.
I fjor skrev The Defence Post at selskapet Raytheon skal innstallere høy-energi laservåpen-system (HELWS) i den britiske hærens Wolfhound taktiske kjøretøy, som et testprosjekt.
– Per i dag har Forsvaret en viss kapasitet til å stanse og uskadeliggjøre uønskede droner. Disse kapasitetene er mobile og deployerbare. Vi kommenterer ikke kapasiteter eller prosedyrer ut over dette.
Justis- og beredskapsmininster Emilie Enger Mehl (Sp) har snakket varmt om et styrket samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Politiet fikk i oktober i oppdrag å skaffe anti-drone-utstyr for 57 millioner kroner.
Forsvarets forum har spurt Politidirektoratet (POD) hva de 57 millionene konkret skal brukes på.
Karoline Lynne, fungerende seksjonssjef i POD, skriver i en epost til Forsvarets forum at kapasiteten for mottiltak mot droner i første omgang er lagt til Nasjonale beredskapsressurser under Oslo politidistrikt. Lynne kan ikke gå i detalj på selve anskaffelsesprosessen, men opplyser at POD nå i en prosess for å se på hvordan den økte kapasiteten skal etableres og organiseres.
Jamming
Jamming er utsending av radiostøysignaler for å forstyrre, stenge eller hindre mottak av signaler fra annen stasjon, og for å påvirke posisjonstjenester (GPS). Jamming er en måte å ødelegge et signal på. Dette gjøres ved å sende ut et signal som overskygger et annet. På denne måten kan kommunikasjons- og navigasjonssystemer bli slått ut og miste sin funksjon. Kilde: snl.no
Anti-drone-våpen i praksis
Det finnes et stort antall kommersielle systemer for beskyttelse mot mindre droner. Det er noen av disse Försvarsmakten nå vurderer, i samarbeid med andre myndigheter og land. Her er en beskrivelse av hvordan et vern kan fungere.
Radar. Oppdager små droner på fem til syv kilometers avstand.
Kamera. Når en drone oppdages, aktiveres et nattsynskamera og andre sensorer, slik at en operatør kan få kontakt med dronen.
Klassifisering. Ved å tolke radiokommunikasjonen som foregår fra dronen kan systemet fortelle hvilken modell det er, noe som letter beslutninger om videre tiltak.
Kamp. Dersom dronen vurderes som skadelig kan den uskadeliggjøres ved å slå ut radiokommunikasjonen mellom dronen og operatøren. Noen systemer skyter ned droner med laser, eller fanger dem med garn som skytes i for eksempel haglepatroner. Kilde: Försvarsmakten.