Nyheter:
USA har gjennomført en rekke angrep mot iranske mål fra fly- og dronebasen Ain al-Asad vest i Irak, som voktes av norske soldater. Soldatene inngår i den USA-ledede koalisjonen i Operation Inherent Resolve, som skal bistå Irak i kampen mot den ytterliggående islamistgruppa IS.
Nasser Nasser, AP, NTB
Rødt krever Irak-svar fra regjeringen
Rødt vil ha svar på om norske soldater i Irak vokter flybasen som USA gjennomfører sine angrep mot iranske mål i Syria fra.
Minst 22 iranske militssoldater ble i forrige uke drept i et amerikansk angrep i Syria. USA bekreftet at det var de som sto bak angrepet, og opplyste at det skjedde i samråd med allierte.
Mye tyder på at det amerikanske angrepet skjedde fra fly- og dronebasen Ain al-Asad vest i Irak, der norske styrker er stasjonert.
Basen ble i morgentimene onsdag utsatt for et rakettangrep, trolig et svar på det amerikanske angrepet i Syria.
Rødt krever nå svar fra regjeringen om Norge ble konsultert før det siste amerikanske angrepet mot iranske mål i Syria, og om angrepet skjedde fra flybasen som voktes av soldater fra Telemark bataljon.
Operasjon mot IS
De norske styrkene inngår i Operation Inherent Resolve (OIR), den USA-ledede koalisjonen som siden 2014 har bistått Irak med å bekjempe den ytterliggående islamistgruppa IS.
Rundt 70 norske soldater deltok på det meste i opplæringen av irakiske regjeringsstyrker, men opplæringen ble stanset i fjor som følge av koronapandemien. Rundt 30 soldater er nå tilbake og bidrar ifølge Forsvaret med sikring av Ain al-Asad-basen.
Det framstår som noe uklart hvordan USAs angrep mot sjiamuslimsk, iransk milits i Syria, som kjemper på president Bashar al-Assads side, faller innenfor mandatet til OIR, som er å bekjempe sunnimuslimske IS.
Hevnangrep
Basen ble også utsatt for et rakettangrep i januar i fjor, åpenbart som hevn for at USA få dager tidligere hadde likvidert den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad.
MQ-9 Reaper-dronen som drepte Soleimani ble sendt fra Ain al-Asad-basen.
Norge ble ikke konsultert før drapet på Soleimani, noe Rødt-leder Bjørnar Moxnes den gang karakteriserte som «en uakseptabel likegyldigPhet til norske soldatliv fra USAs side».
Over 30 amerikanske soldater fikk diagnosen traumatisk hjerneskade etter rakettangrepet i januar 2020, men ingen av de rundt 70 norske soldatene som da befant seg på basen ble såret.
Fordømte ikke
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømte aldri likvideringen av Qasem Soleimani, som ifølge FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnès Callamard, var ulovlig.
Les også: Norske soldater i god behold etter rakettangrep
Søreide opplyste den gang at hun ikke kjente bakgrunnen for amerikanernes aksjon, men at Norge hadde bedt USA om mer informasjon om dette. Det er ikke kjent om Norge i ettertid fikk slik informasjon og hva den i så fall inneholdt.
