Meninger

40 bemannede og 12 ubemannede kampfly er ikke en urealistisk ambisjon for 2030, skriver Jon Wicklund. Her se vi et fransk «Reaper», som er et ubemannet fly, i det afrikanske landet Niger.
40 bemannede og 12 ubemannede kampfly er ikke en urealistisk ambisjon for 2030, skriver Jon Wicklund. Her se vi et fransk «Reaper», som er et ubemannet fly, i det afrikanske landet Niger.

Autonome våpensystemer: – Bruk teknologien

Finner vi noen god moralsk begrunnelse for hvorfor være soldaters liv må risikeres i bemannede våpensystemer om de ikke må?, skriver Jon Wicklund.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Ansvarlige statssekretærer og generaler er nok inneforstått med at vi trenger fly som kan gå på vingene i dag for å kjempe en krig som kan oppstå i morgen. Takk og pris for det. I et slikt nært tidsperspektiv er ikke JAS Gripen eller F-35 avleggs, mens ubemannede kampfly fremstår urealistisk og umodent.

Regjeringsbehandlingen av konseptuell løsning for nye kampfly i 2006 endte opp med følgende alternativer:

  • Alternativ 1: Nye kampfly
  • Alternativ 2: Levetidsforlengelse av F-16, deretter ny kampflykapasitet.

Det er den begrensede oppstillingen av problemet jeg mener bør ses på. Begge alternativene er jo utelukkende bemannede?

Mer avleggs enn F-35

Før jeg forklarer hvorfor jeg mener JAS Gripen er litt mer avleggs enn F-35, kan vi reflektere over følgende.

Alternativ 1 og 2 nevnt over er fra 2006. Det var før den første iPhonen ble produsert av Apple. Det er problematisk siden teknologien har utviklet seg mye siden da. Varer de nye F-35 flyene like lenge som det forrige F-16, får valget økonomiske og kapasitetsmessige ringvirkninger for resten av Forsvaret i nye 40 år.

Omtrent på samme tid som iPhonens inntog var jeg og mange andre overbevist om at elbiler ikke kunne bli noe suksess. Problemet med å overføre mengder av energi på kort tid, batterikapasitet og rekkevidde overskygget de positive mulighetene som lå i ny teknologi. Knappe ti år etterpå er Norge et elbil-land med selvkjørende Teslaer og hurtigladere i hele landet.

Bør vurderes nærmere

I forsvarssjefens «drømmeforsvar» fra 2019 foreslås for eksempel et fly vi har 6 av økt til 7. Kun mineryddersystemene reflekterer en grunnleggende ny teknologianvendelse og ikke fler av den gamle kapasiteten. Altså noe autonomt i stedet for å øke fra to mineryddere til tre mineryddere. Hvis tilstedeværelse i nord og kontinuerlig nasjonal tilgjengelighet er viktig, synes jeg det er merkelig at ikke ubemannede plattformer vurderes seriøst i større grad.

Hvis tilstedeværelse i nord og kontinuerlig nasjonal tilgjengelighet er viktig, synes jeg det er merkelig at ikke ubemannede plattformer vurderes seriøst i større grad.

40 bemannede og tolv ubemannede kampfly er ikke en urealistisk ambisjon for 2030. Da ville vi vært på vei vekk fra bemannede plattformer. Ikke i morgen og for bredden av Forsvarets kapasiteter, men der hvor fordelene er mulig å oppnå først.

Kampflyvalget og de fagmilitære rådene i etterkant tar liten høyde for at teknologiutviklingen gjør gamle kapasiteter utdaterte.

Kan spare penger

Om utviklingen går så langt at enhver plattform som snøscooter og beltevogn blir autonom får tiden vise. Det har ikke betydning for det økonomiske i argumentet. Delen av Forsvarets taktiske oppgaver som tillater større innslag av autonomi er økende. Innsparingspotensialet er stort på de mest ressurskrevende systemene.

Det er vanskelig å hevde at ti år utdanningstid for ubåtkapteiner og kampflygere er særlig tidseffektivt. Når en flyger koster 65 millioner kroner i utdanning vil det koste tre milliarder kroner bare for å få 52 av de inn porten på Ørlandet.

I praksis kan man sette et kampflyvåpen ut av spill enten det er svensk eller amerikansk, ved å skade eller myrde disse 52 soldatene. Ikke bare er det dyrt å bygge «Maginotlinjer» og kampfly, det er ganske risikabelt.

Alt må byttes

At levetiden til både F-35, nye ubåter og andre bemannede plattformer er så lang som 40 år forverrer problemet. Mennesker om bord disse plattformene krever at de er utformet for å understøtte liv. Fordelene ved autonomi kan ikke fullt ut oppnås i en midtlivsoppdatering av skrogene. Ny software går ikke på gammel hardware. Kapasitetene må skiftes ut i sin helhet.

På denne bakgrunnen og med dette tidsperspektivet mener jeg derfor at en bemannet kampflyerstatning som JAS Gripen vil være avleggs.

(En bør vel gi svenskene litt ros for nytenkning også. JAS Gripen blir med sitt fullspekkede utstyrsnivå sammenlignet med en Volvo XC90 Premium SUV. Modellen kommer i en ladbar hybridmodell, mens jeg ikke kan finne noe elektrisk alternativ i Ferraris bilpark, som F-35 blir sammenlignet med.)

Store flygende droner er kompliserte å bygge og må tilfredsstille strenge krav til for eksempel pålitelighet.

Kampdroner og kampfly

Et alternativ en kunne revurdert var om en mindre mengde kampfly med tilhørende kampdroner kunne løst Forsvarets oppgaver mer effektivt. Kanskje ville 20 JAS Gripen med 30 ubemannede droner gitt et annet resultat økonomisk. For det andre vil en kost/nytte analyse av taktiske fordeler, som lav radarsignatur på fly, bli forskjellig fra de utarbeidet i 2008.

Store flygende droner er kompliserte å bygge og må tilfredsstille strenge krav til for eksempel pålitelighet. Det kan forklare hvorfor slike løsninger fremdeles blir dyre og har blitt ansett som uaktuelle for en liten nasjon som Norge.

På havet er situasjonen en annen. Jeg har tidligere anbefalt autonome ubåtsystemer i større grad. Kongsberg har idag fungerende autonome undervannsdroner. Det maritime domenet er en bedre plass å begynne for å dra fordel av nyvinninger innenfor teknologi.

Et moralsk valg

Forsvarets kapasiteter varer så lenge at neste generasjon også må bemanne de. Finner vi noen god moralsk begrunnelse for hvorfor deres liv må risikeres i bemannede våpensystemer om de ikke må?

Jeg tror ikke det.

Kanskje blir slik personlig risiko avleggs i fremtiden med en økende grad av roboter. Da kan vi se tilbake på hvordan det å risikere egen helse for et høyere mål ga mening for mange. På den andre siden finner jeg mer mening i tankene til Bismarck og Elon Musk.

Bruk teknologien slik at invaderende soldater må risikere helsa i stedet.

Powered by Labrador CMS