Nytt luftvern:
– For lite og for seint

– Vi baserer oss på ett system alene. I strategisk tenking medfører det bare å invitere til å flytte trusselen til andre system, det tetter ikke hull, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til Forsvarets forum.

Tidligere denne uka kom nyheten om at Norge skal bruke 12,5 milliarder kroner på nytt luftvern. Statsminister Jonas Gahr Støre sier dette er «den største enkeltinvesteringa i luftvern på 30 år». 

Det er snakk om luftvernsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System). Norge har donert en del NASAMS til Ukraina, og de nye innkjøpene skal i stor grad bidra til å erstatte systemene som er donert. 

– Det er først og fremst innkjøp for å fornye missiler som allerede holder på å gå ut på dato eller er donert til Ukraina. Vi sitter ikke igjen med noe større volum på luftvern, så det er ikke noen substansiell styrking, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen. 

De 12,5 milliardene i den nye luftvernpakken skal gå til: 

• Tre ulike missil til NASAMS med kortere, middels og lengre rekkevidde
• Åtte utskytningsenheter og fire ildledningsenheter til NASAMS
• Nye missil til kampluftvognene

Flere lufttrusler

I Forsvarskommisjonens rapport, som tydelig slo alarm om norsk forsvar og beredskap, er det skrevet om bekymring for framtidas lufttrusler, og at man trenger flere typer luftvern: 

«Behovet for beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen i form av luftvern vil øke, men truslene vil etter hvert bli så mange og forskjellige at tilfredsstillende dekning er krevende. Den økende bredden i angrepsmidler og behovet for å beskytte større områder, gjør at kostnaden øker betraktelig.»

NASAMS beskytter ikke mot ballistiske missiler, kun kryssermissiler. Det kan føre til store sårbarheter. 

– NASAMS vil gi begrenset dekning av mange av de strategisk viktige målene, som Norges økonomiske virksomhet og områder som er avgjørende for Sverige og Finland, mener Strømmen. 

Haga sier det egentlig bare er tre systemer som kan beskytte mot ballistiske missiler, som Russlands Iskander- og Kinzjal-missiler. 

 – Det er USAs Patriot-system og et europeisk system som heter Samp/t. Israel har også et system kalt David’s sling, som Finland nylig har kjøpt, sier Haga. 

Begge uttrykker bekymring for dekningsgraden Norge vil ha. Hverken regjeringa eller Forsvaret har gått ut med hvor luftvernet vil bli plassert, men trolig skal de settes rundt kritiske forsvarsbaser. 

– Vi har ikke mer volum enn til å beskytte to flystasjoner – Ørland og Evenes. Så har vi andre steder i Sør-Norge med store befolkningssentra, og marinebasen Haakonsvern som store deler av det norske Sjøforsvaret vil være innom for å restituere i en konflikt. Vi har ikke tilstrekkelig med luftvern, og har en del sårbare punkter som ikke vil være beskyttet, sier Haga. 

Droneomveltning

Strømmen sier at vi prismessig nok snakker om seks-syv-åtte ganger høyere enn den nylige luftvern-investeringen, om Norge ønsker å få et fullverdig luftvern. 

Utviklingen i droneteknologi og hvordan droner blir brukt på slagmarken er et av de viktigste punktene når man skal planlegge hvordan framtidas luftvern må se ut. 

– Vi trenger betydelig mer av NASAMS-kapasiteter og mye annet luftvern. NASAMS er for eksempel overkill med tanke på dronetruslene. Det å sende opp missiler for flere millioner for å ta ut en drone til noen tusen er meningsløst når det kan gjøres langt billigere, sier Strømmen. 

Han trekker fram Aserbajdsjan-Armenia-krigen som et eksempel på at dronetrusselen er høyst relevant, og trolig vil være det fremover.

– Droner er den viktigste omveltninga i dagens krigføring, og det må vi tenke på rundt luftvernet vi kjøper. Samtidig, det betyr ikke at fly- og missiltrusselen forsvinner – bare at den ikke lengre er de eneste lufttruslene, sier Strømmen.

Dermed bør missilluftvern komplementeres med elektromagnetisk luftvern og jammeteknologi. 

– Ellers kan også et godt gammeldags luftvernartilleri i form av småkalibrede kanoner fungere svært godt mot droner. Et annet alternativ er anti-drone-droner man sender opp, og som ødelegger fiendtlige droner, sier Strømmen.

En fattig trøst

Norge er imidlertid ikke verst i klassen. Av våre naboer er Norge bedre enn Danmark på luftvern, i og med at det danske landbaserte luftvernet er lagt ned. 

Nyheter

Polen kjøper luftvernsystemer for 55 milliarder kroner

– Danmark avviklet helt sitt landbaserte luftvern for noen år siden med tanke om at man kan flytte på krigsskip og bruke deres luftvern, men man har ikke krigsskip for at det skal være luftvernprammer.

Det sier Haga ved Luftkrigsskolen. Både Sverige og Finland prioriterer imidlertid styrking av sine luftvernssystemer i høyere grad enn Norge. 

Sverige har investert i det amerikanske Patriot-systemet, først og fremst for å beskytte hovedstaden Stockholm. Nylig ble også nye CAMM-luftvernmissiler som er tiltenkt den svenske marinens Visby-klasse-korvetter satt på bestillingslista. Finland er best skodd, og har en god del luftvern, i tillegg til at finnene venter på David’s sling-systemet fra Israel.  

Små kvanta uten en plan

Et fullverdig og lagdelt luftvern med komplementerende og overlappende kapasiteter er et absolutt behov, nå, i går og definitivt i fremtiden, mener Strømmen.

– Hvorfor drar ting ut i tid når vi vet at behovet er der nå og i sannsynligvis all overskuelig fremtid? Vi havner i kø, det blir dyrere og vi får det senere. Hele Europa kjøper nå luftvern over en lav sko. Allerede nå er køen lang, dels svært lang. Når vi da bestiller i små kvanta og uten en helhetlig plan, fremfor alt vi trolig trenger så snart som mulig, så drar vi ut anskaffelsestiden ytterligere, tordner han, og fortsetter: 

– Denne bestillingen bidrar selvfølgelig til å tette noe av det prekære behovet, men bestillingen er for liten, for sein og inngår tilsynelatende ikke i en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern. Istedenfor skryter man av småskala tiltak som knapt dekker det mest grunnleggende i vårt faktiske operative behov.

Les også: 

Dronekappløpet: – Ukraina utgjør en svært stor og potensielt viktig «Battle lab»