Meninger
TRUSSEL: Uten ytterligere forsyninger av våpen til Ukraina, kan landet møte en alvorlig trussel fra russiske styrker, skriver innleggsforfatteren. Avbildet er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Foto: Omar Havana, AP
Den forsvarspolitiske oppvåkningen for Ukraina går for sakte
Norge må vise lederskap og handle i tråd med våre verdier og forpliktelser som medlem av det internasjonale samfunnet.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Tidligere i vår meldte Ukrainas forsvarssjef en vanskelig situasjon på slagmarken. Ukraina lider store tap på slagmarken som følge av krigen, og deres behov overstiger langt det som regjeringen har tildelt.
Mobiliseringen av industri for å produsere våpen er kostbar, og det er på tide at Norge trer inn med betydelig mer støtte.
Norges finansielle muskler
Norges finansielle situasjon er enestående. Vi har et stort fond, Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), i motsetning til alle andre vestlige land som har stor og økende statlig gjeld.
Når et ukrainsk nederlag vurderes som svært alvorlig for vår sikkerhet, bør vi bruke det vi har av finansielle muskler for å hindre at nettopp det skjer på grunn av svikt i leveranser fra Vesten.
Som en liten militærmakt, men blant verdens rikeste med stor finansiell makt, er det på tide at regjeringen utnytter denne posisjonen.
Når det gjelder forsvar, må Norge utnytte sin unike posisjon og handle med besluttsomhet. Den forsvarspolitiske oppvåkningen må følges opp av konkrete tiltak. Økte investeringer i militær utrustning og modernisering av våre forsvarsgrener er nødvendige, men vi må også være villige til å yte en mer målrettet støtte til Ukraina.
Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, uttalte nylig at dersom valget står mellom oppbygging av eget forsvar og støtte til Ukraina, må det siste prioriteres.
Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmet nylig at det gjøres for lite for Ukraina.
Norsk Ukraina-støtte har stor betydning
Den forsvarspolitiske situasjonen krever vår oppmerksomhet og Russlands allerede betydelige trussel mot norske og vestlige interesser forverret seg med fullskala-invasjonen av Ukraina. Putin-regimets ambisjoner utgjør den største trusselen mot Vesten.
I langtidsplanen legger regjeringen opp til en økonomisk opptrapping med et omfang på 600 milliarder kroner over en periode på tolv år. Det er bra at midler fremskyndes, men forventningen var at rammen skulle øke ytterligere. Norge må stille opp i større grad enn tidligere.
Ukrainas situasjon har forverret seg betydelig siden 2023, og den lille økningen i støtte har knapt noen effekt. Dette inspirerer ikke andre allierte til å øke sin støtte. Tvert imot vil mange sannsynligvis peke på Norge og spørre hvorfor de skal øke sin støtte når vi bidrar såpass lite økonomisk.
Jeg mener vi har stort rom innenfor Nansen-programmet. Det er på tide at handle raskt for å styrke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer ikke bare økte investeringer i militært utstyr og modernisering av våre forsvarsgrener, men også en mer effektiv og målrettet støtte til Ukraina i deres kamp for suverenitet og demokrati.
Uten ytterligere forsyninger av våpen til Ukraina, kan landet møte en alvorlig trussel fra russiske styrker. Situasjonen kan eskalere til et nivå der byen Kharkiv står i fare for å oppleve lignende katastrofale forhold som Mariupol gjorde våren 2022, da over 20.000 mennesker mistet livet.
Norge må vise lederskap og handle i tråd med våre verdier og forpliktelser som medlem av det internasjonale samfunnet.
Vi kan ikke lenger tillate oss å være passive i møte med trusler mot våre interesser og verdier. I en farligere verden må vi prioritere det viktigste først.
