Hvis USA reduserer sin støtte til Ukraina, må Europa intensivere sin innsats betydelig for å opprettholde balansen i regionen.
En reduksjon i amerikansk støtte kan tvinge Ukraina til forhandlingsbordet, potensielt resulterende i territorielle og politiske kompromisser til Russlands fordel.
Europas økte ansvar for regional sikkerhet kan kreve betydelige økonomiske og militære investeringer, potensielt mer enn 2 prosent av BNP.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
USAs neste president blir Donald Trump. Det tolkes som dårlig nytt for Ukraina fordi han tidligere har lovet å stoppe krigen i løpet av svært kort tid.
Annonse
En forhastet fredsavtale er ikke noe ukrainerne vinner på, sier høgskolelektor og forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen.
– Det er noe russerne vil vinne på. Vil de gå med på det, så vil de trolig kreve hele Donetsk, Luhansk og Zaporizjzja. Faren for at Putin får blod på tann og er sulten på mer, er absolutt til stede.
Ansvaret flyttes
EKSPERT: Ståle Ulriksen er forsker ved Sjøkrigsskolen.Foto: Forsvaret
Ulriksen mener de amerikanske holdningene til Ukraina bør få varsellampene til å blinke hos Norge og Europa.
– Hvis Ukraina skal klare seg så må Europa trappe opp kraftig. Hvis amerikanerne melder seg ut så må man tenke helt nytt. Da må Europa trå mye mer på gassen, og to prosent av BNP blir et lavt tall, sier Ulriksen.
Et av Trumps mest sentrale poenger i en sikkerhetspolitisk sammenheng er at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet.
– Man kan se for seg at det blir mer uttalt at europeisk allierte i Nato eksempelvis må ta over mer av ansvaret for å støtte Ukraina i krigen mot Russland, sier professor ved krigsskolen Njord Wegge.
Uerstattelige USA
Konsekvensene av at USA stopper støtten til Ukraina og Europa ikke klare å plukke opp tråden, kan bli store.
– Det man må håpe på er at de ikke opptrer uansvarlig og struper Ukraina-støtten fra en dag til en annen, for den er det ingen som kan erstatte, sier dekan og professor ved NMBU Per Martin Norheim-Martinsen.
Selv om Trump aldri har spesifisert hvordan han har tenkt til å få slutt på Ukraina-krigen, har flere ment at det vil være gjennom å presse Kyiv til forhandlingsbordet.
– Hvis alternativet er at man kutter støtten til Ukraina og de dermed taper, må man jo heller håpe på en fredelig avslutning med eksisterende grenser.
ALVOR: Ida Maria Oma er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Per Martin Norheim-Martinsen er dekan og professor ved NMBU. Begge mener konsekvensene av det amerikanske valget kan bli store.Foto: Forsvaret / NMBU
Dette ville trolig innebære en rekke garantier fra ukrainsk side, samt at Krym forblir i russiske hender.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Vi snakker om skjebnen til et land og et folk, og er det noen som skal følge seg sveket, så er det det ukrainske folk som går en usikker tid i møte, sier Norheim-Martinsen.
Konsekvenser også for Norge
En som deler oppfatningen til NMBU-professoren er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, Ida Maria Oma.
– Det sannsynlige utfallet dersom USA trekker støtten, og Europa ikke veier opp for dette, er at Ukraina taper sin frihetskamp, som vil være dramatisk også for vår sikkerhet.
Hun mener at alt ligger til rette for at Norge gir mer til Ukraina.
– Norge har handlingsrom gjennom oljefondet til å gå foran som et langt bedre eksempel enn til nå og betraktelig øke støtten. Vi har råd, og det er verdt det, sier Oma.
Turbulent og uoversiktlig
Krigsskolen-professor Wegge mener det er vanskelig å forutse hvordan Trump vil komme overens med andre verdensledere, både i Vesten og i autoritære land.
– Jeg tenker vi går en turbulent og uoversiktlig tid i møte, hvor fokuset på egen beredskap og forsvarsevne både i Norge, og i Europa for øvrig, kommer til å være svært viktig.
TURBULENT: Professor ved krigsskolen, Njord Wegge, mener vi går en turbulent tid i møte.Foto: Forsvarets forum
For Ulriksen ved Sjøkrigsskolen innebærer dette at man gjør langtidsplanen for Forsvaret mer omfattende.
– Den må ta hensyn til det som skjer i verden. Vi bør investere i systemer som kan oppgraderes etter behov. Kjøper vi standardiserte fartøyer med lav kapasitet som ikke kan økes, så har vi skutt oss selv i foten.
