SIKKERHETSPOLITIKK: Per Martin Norheim-Martinsen er dekan og professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk ved NMBU.Foto: NMBU.
Onsdag ble det klart at Donald Trump blir USAs neste president. I Europa har den sikkerhetspolitiske betydningen av amerikanernes valg fått mye oppmerksomhet.
Annonse
– Vi kommer nok til å se et Nato og EU som i enda større grad blir tvunget til å betale og ta, ansvar for egen sikkerhet, sier dekan og professor ved NMBU Per Martin Norheim-Martinsen.
Bakgrunnen for at bekymringen knyttet til Trumps presidentskap for norsk og europeisk sikkerhet er de mange uttalelsene til Trump og hans fremtidige visepresident J. D. Vance.
Vance har blant annet kalt Nato-allierte Storbritannia for patetisk, mens Trump gjentatte ganger har sagt at han vil få slutt på krigen i Ukraina i løpet av kort tid.
Samtidig var forrige Trump-periode preget av at den amerikanske presidenten satte krav overfor Nato. Blant annet at krav om at Nato-landene måtte nå målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på det militære.
– Vi vil nok se en videreførsel av en politikk som ble startet og forsterket under Trump i hans første periode, men som også har blitt videreført under Biden.
Nato settes på prøve
De fleste eksperter enes om at de fleste vestlige statsledere hadde ønsket seg Kamala Harris som den neste amerikanske presidenten. At Trump ofte fremstår som uforutsigbar er trolig en av grunnene.
STYRKE FORSVARET: – Norge gjør klokt i å følge opp den styrkingen av Forsvaret som er besluttet, sier Ida Maria Oma, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.Foto: Forsvaret
– Vi må regne med en mer transaksjonell og bilateral tilnærming til internasjonal politikk, og at snevre egeninteresser og «forretnings-resultater» vil kunne trumfe respekten for allierte synspunkter samt internasjonale institusjoner og spilleregler.
Det sier Ida Maria Oma, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Hun mener at de fire neste Trump-årene kan bli en prøvelse.
– Det transatlantiske samholdet vil kunne settes kraftig på prøve i løpet av Trumps nye presidentperiode. Vi kan heller ikke utelukke at det på ny og mer definitivt sås tvil om USAs forpliktelse til Natos kollektive sikkerhetsgaranti.
– Avhengig av USA
Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor ved UiT og ekspert på internasjonal politikk. Han mener at det ikke er utenkelig at USA vil bruke støtten til Ukraina som forhandlingskort når de trenger et overfor europeiske allierte.
– Europa vil komme under sterkere press fra amerikansk side. En Harris-administrasjon ville nok videreført støtten til Ukraina mens frykten er reell for at Trump ville stoppe den.
Dette kunne for eksempel omhandle europeiske, økonomiske, vitenskapelige og teknologiske bånd til Kina, sier Bertelsen.
Etter at det ble klart at Trump blir USAs neste president, har vestlige ledere i tur og orden gratulert mannen som flytter inn i det ovale kontor i januar.
– De europeiske lederne har ingen andre valg enn å smile og si at alt er greit. Man har gjort seg helt avhengig av USA, sier Bertelsen.
FORHANDLINGSKORT: Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor ved UiT og ekspert på internasjonal politikk. Han mener USA kan komme til å bruke Ukraina-støtten som forhandlingskort.Foto: Stina Guldbrandsen, UiT
Hvem som er de egentlige vinnerne og taperne etter Trumps valgseier, er han imidlertid helt klar på.
– Stort sett hele verden, inkludert Kina, ville foretrukket Harris. De eneste som foretrekker Trump er Putin og Orban, sier UiT-professoren.
Norges enestående situasjon
Etter at det amerikanske valgresultatet ble klart har både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjort det klart at de forventer at Norges militære samarbeid med USA ikke endrer seg.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Norges geografiske posisjon, med havområdene mot Russland i nord, gjør oss særs viktig. Det er på Kolahalvøya at den russiske Nordflåten og Russlands atomubåter er stasjonert.
– Norge har fortsatt en særstilling på grunn av den strategiske flankeposisjonen vår. Noe som gjør oss viktig for amerikansk håndtering av russiske trusler, uavhengig av Nato, sier NMBU-professor Norheim-Martinsen.
Hans kollega ved IFS mener at valget av Trump kan gi norske politikere insentiv til å styrke Forsvaret ytterligere.
– Norge gjør klokt i å følge opp den styrkingen av Forsvaret som er besluttet. Trump ved makten øker sannsynligheten for at planene følges opp med de lovede bevilgningene, det er den gode nyheten i et forsvarsperspektiv, sier Oma.
