Malte Stoltenberg i Nato over flere år

– Jeg kom inn, Trump hilste meg med et nikk, og jeg nikket tilbake. Så satte jeg meg på kne foran bordet og fotograferte Jens Stoltenberg i møtet med verdens viktigste person, presidenten i det amerikanske samfunnet. Jeg følte en tilstedeværelse man nesten kunne skjære kniv gjennom, sier Fronth til NTB.

Samtidskunstneren var der lenge – elleve minutter – og skildrer i verket, som nå stilles ut, hvordan Stoltenberg lytter og tenker – og Trump prater.

– Alene

Tre ganger tidligere har Fronth vært til stede i det ikoniske kontoret til USAs president: Da kong Olav møtte George Bush senior, så da først Gro Harlem Brundtland og deretter Kjell Magne Bondevik møtte Bill Clinton.

Men da var han der som pressefotograf.

– Denne gangen kom jeg som kunstner. Det var helt absurd, det var jeg alene om – og helt naturlig også, for dette hadde jeg jobbet for, sier Fronth til NTB torsdag, samme dag som bildene gjør sin entré på utstilling.

Frie tøyler

Fotokunstneren ble i 2017 invitert til Brussel for å legge fram ideen sin. Fronth sier han «husker knapt» hva Jens Stoltenberg sa under møtet, fordi han hadde brukt all kraft på å forklare hvorfor en generalsekretær i Nato skulle slippe til en kunstner i sin sfære.

Men svaret ble ja, og han fikk frie tøyler – og nærmest full tilgang til Natos charterfly til trøblete områder så vel som maktsentre.

– Stoltenberg og teamet hans la ingen bånd på meg. De sørget for at jeg fikk det arbeidsrommet som var best mulig for meg. Som samtidskunstner er det unikt at man får slippe til på dette nivået, sier Fronth.

Kunstneren roser Stoltenberg for hans nysgjerrighet og villighet, som representant for demokratiet, til å slippe til en kunstnerstemme som ser tingene på en annen måte.

– Jeg synes han var modig.

Blodrødt

Fronth mener han holder sannheten opp som prisme og tolker den subjektivt som kunstner. Et «drøyt strekk» fra å være en journalist som skal være så objektiv som mulig.

– Det var derfor jeg gikk ut av fotojournalistikken og inn i kunsten. Jeg ble aktivist i stedet for observatør, en slags fritenker.

Han valgte å gjøre de hvite veggene i Det ovale kontor røde – som blod – da han tok med seg råmaterialet, bildene han tok, til atelieret sitt og bearbeidet dem. Han ville tolke rommet og det som skjedde der.

– Av alle farger valgte jeg rødt. Det står for blod, det som renner gjennom årene på alle, også på en president som tar avgjørelser som vil prege verden og kommende generasjoner. Det er samme rom som Roosevelt sa ja til å hjelpe Europa under andre verdenskrig. Nå står vi overfor et nytt valg med Trump, sier Fronth – sønn av en krigsseiler.

– Mektigere

Som kunstner jobber Fronth gjerne i serier og leter fram lukkede miljøer med interessante baktepper for å diskutere aspekter ved den menneskelige tilstand.

Han har skildret revejakt i England, urbefolkning i Amazonas, norske soldater i Afghanistan – og altså en norsk generalsekretær i Nato til sitt nyeste kunstprosjekt, viet makt i dag.

Utstillingen der Trump-bildet inngår, «Power Trilogy» , åpner i Galleri Fineart i Oslo torsdag.

Men selv om man i serien om Jens Stoltenberg, kalt «Secretary General», tas med til verdenslederne, møter publikum i serien «Unicorns» en annen makt som er mektigere.

Rett i lommene

– Det er de store teknologiselskapene. De gjør den militære og politiske makten, demokratiet, til dverger. De har en enorm kraft fordi de vet hvordan vi tenker og handler og kan forandre verden. Likevel har vi sluppet dem rett inn i lommen til barna våre, helt inn til hjerteroten vår, hevder Per Fronth.

Sentralt i utstillingen blir derfor det å stille den formelle makten, representert ved Jens, politikken og stemmesedlene, opp mot de stadig mektigere teknologiselskapene – som kan skru av når de vil.

Fronth vet ikke om Jens Stoltenberg har sett kunstverkene han figurerer i.

– Jeg har sendt ham en PDF med bildene.

Vil satse mer på kultur – mer penger til musikk og museum

Det danske forsvaret får kunst-unntak

Vil male tidsvitne fra D-dagen