Irans elitestyrke svekket, tre år etter USAs attentat på general

Ordren om å drepe Qasem Soleimani ble gitt av daværende president Donald Trump i dekret i juni 2019. Sju måneder senere ble han drept av en amerikansk MQ-9 Reaper-drone ved flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad.

Fem andre ble drept i angrepet, blant dem nestlederen i den Iran-støttede irakiske militsen Hashed al-Shaabi, også kjent som Folkets mobiliseringskomité, Abu Mahdi al-Muhandis.

Eksperter på folkerett og FNs daværende spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnès Callamard, har slått fast at drapet på Soleimani var et soleklart brudd på internasjonal lov.

Trump hevdet at Soleimani måtte drepes «for å forhindre en krig» mellom USA og Iran og fordi han «planla skumle angrep på amerikanske diplomater og militært personell». Callamard, som i dag leder Amnesty International, har etterlyst beviser. Det samme gjorde daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– USA har ikke lagt fram beviser på at Soleimani planla angrep på amerikanske interesser, konkluderte Callamard i sin rapport til FNs menneskerettsråd i 2020.

Dramatiske følger

Selv om USA i ettertid ikke er stilt til ansvar for den utenomrettslige henrettelsen, fikk drapet på Soleimani andre følger.

Bare timer etter attentatet ble Ismail Qaani utnevnt til etterfølger av Irans øverste leder Ali Khamenei. Iranske ledere sverget samtidig hevn, og flere fryktet storkrig.

Hevnen kom i første omgang i form av angrep mot amerikanske leirer i Irak, der også norske styrker på dette tidspunktet befant seg. Iran-støttet irakisk milits sto bak, men ingen liv gikk tapt.

Nyheter

Iran svartelister britiske forsvarstopper

Iran henrettet også Mahmoud Mousavi Majd , som ble anklaget for å ha spionert for USA og Israel og for å ha hjulpet amerikanerne med å lokalisere Soleimani.

I januar 2020 skjøt det iranske forsvaret ned et ukrainsk passasjerfly kort tid etter avgang fra flyplassen i Teheran. Alle de 176 om bord mistet livet.

Tre dager senere innrømmet myndighetene at flyet ble skutt ned ved en feil, noe de hevdet var et resultat av det høye spenningsnivået med USA. Ledelsen i Teheran beklaget og tilbød ofrenes pårørende erstatning, og ti iranske offiserer ble senere stilt for en spesialdomstol. Utfallet er ikke kjent.

Store protester

I månedene før nedskytingen av det ukrainske flyet var det store protester mot regimet i Iran, delvis utløst av økte drivstoffpriser. Militærbaser, banker og offentlige bygninger ble angrepet, regimet slo hardt ned på demonstrantene. Bare i løpet av fire dager ble over 300 mennesker ifølge Amnesty International drept.

Myndighetenes erkjennelse av at det ukrainske flyet ble skutt ned ved en feil, fikk protestene til å blusse opp igjen. Om bord i flyet var det også 82 iranere, og demonstrantene krevde Ali Khameneis avgang.

Kronikk

Kan vi bryte atomvåpnenes forbannelse?

Nok en gang slo regimet hardt ned på protestene, som først døde ut sommeren 2020. Da var trolig minst 1500 mennesker drept.

Sentral rolle i regionen

Attentatet på Soleimani fikk også følger for Quds-styrken, Revolusjonsgardens elitesoldater som under hans ledelse spilte en sentral rolle som støttespillere for president Bashar al-Assad i Syria, Hizbollah-militsen i Libanon, flere irakiske militsgrupper, Houthi-militsen i Jemen og Hamas på Gazastripen.

– Styrkens oppdrag er fortsatt akkurat det samme som under martyren Soleimanis ledelse, forsikret Khamenei kort tid etter attentatet.

Selv om Quds-styrken hadde vært aktive siden 1980-tallet, ble den først for alvor kjent under krigen i Syria. Soleimani sendte tusenvis av soldater til landet, og han sørget også for å rekruttere irakiske militssoldater og soldater fra land som Pakistan og Afghanistan.

Krigsinnsatsen i Syria ble koordinert med Russland og sikret Assad et overtak mot den ytterliggående islamistgruppa IS og opprørere støttet av Saudi-Arabia og andre land.

Nyheter

Irans utenriksminister innrømmer at Iran har solgt droner til Russland

Svekket styrke

Under Soleimanis etterfølger Ismail Qaani er Quds-styrkens rolle svekket, både i regionen og internt i Iran, mener eksperter.

– Teheran har verken kunnet gjenreise eller styrke Quds-styrken etter Soleimani, sier etterretningsanalytikeren Sassan Tamgha til den Pentagon-finansierte nettavisen al-Mashareq.

Qaani har først og fremst kjennskap til styrkens operasjoner langs grensa til Afghanistan og Pakistan, men liten erfaring fra operasjonene i Midtøsten, med unntak av Syria. Der har han vært sentral i å rekruttere afghanske flyktninger til å kjempe for Assad-regimet, påpeker Tamgha.

Den iranske statsviteren Faramarz Irani er enig og konstaterer at Qaani mangler forgjengerens gode forbindelser til sentrale personer i Midtøsten.

– Soleimani kjente regionens personligheter godt, særlig irakerne. Han hadde kontakt med de mest ekstreme gruppene, både sjiaer og sunnier, og han opparbeidet seg troverdighet blant dem, sier Irani til al-Mashareq.

– Soleimani hadde innflytelse på disse gruppene, Qaani har ingen slik bakgrunn, legger han til.

Ikke lykkes

Qaani har derfor ikke i samme grad lykkes med å få de irakiske militsgruppene til å samarbeide og danse etter Irans pipe, og han har heller ikke den samme innflytelsen som Soleimani internt i Iran.

Revolusjonsgardens rolle i landet er stort sett uendret, noe maktbruken mot demonstranter de siste månedene har vist. Quds-styrkens innflytelse utenfor landets grenser er derimot svekket.

Soleimani var en av favorittene til Khamenei, som i forbindelse med treårsdagen for attentatet hyller den drepte generalen i en Twitter-melding.

– Martyren Soleimani ga nytt liv til motstandsfronten. Hans materielle, åndelige og moralske støtte beskyttet, befestet og gjenopplivet motstanden mot det sionistiske regimet, påvirkningen fra USA og mot andre arrogante stater, tvitrer Khamenei.