Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uken kom Generaladvokatens årsrapport for refselser. Hvert år sender kontoret ut en slik rapport. Den viser hvor mange refselser som er gitt, i hvilke tilfeller det gis og hva slags disiplinærreaksjon som ble gitt: bøter, frihetsinnskrenkelse eller irettelsesettelse. Arrest eller kakebua som det ofte ble omtalt som, ble avskaffet i 2018.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Årets rapport inneholder også en oversikt over hvilke avdelinger som refser mest og minst, og ikke minst om det er vernepliktige soldater eller ansatte som refses.
Flere enn registrert
I kategorien «seksuell handling uten samtykke» står det fem registrerte saker. Tallet er nok likevel høyere.
– Det reelle tallet kan godt være det dobbelte, forteller generaladvokat Sigrid Redse Johansen.
Grunnen til det er at saken blir registrert på det som ansees som mest alvorlig. Ofte vil saker som har flere elementer i seg, derfor registreres på enten tjenesteforsømmelse, ordeunnlatelse eller kroppskrenkelse for eksempel.
Eksempelet innledningsvis kan for eksempel ha blitt registrert på enten «seksuell handling uten samtykke» eller «kroppskrenkelse», forklarer Redse Johansen. Begge overtredelsene ligger under samlekategorien «Straffeloven og militær skikk og orden».
Et skjermbilde fra årsrapporten som viser de ulike type overtredelsene i kategorien «Straffeloven og militær skikk og orden»
Generaladvokaten skriver i årsrapporten at de historisk sett største overtredelsene her er «Militær skikk og orden» og «Seksuell handling med samtykke». Både den frivillige og ufrivillige seksuelle handlingen kan likevel bli refset som brudd på «Militær skikk og orden», forklarer Redse Johansen.
– Når det åpenbart er uforenelig med rollen på grunn av maktforholdet, skaper vanskelige situasjoner eller viser dårlig rolleforståelse, forklarer Sigrid Redse Johansen.
Det vanligste refselsesmiddelet i dag er bøter. I 2020 ble det brukt i 91 prosent av refselsestilfellene. For menige som avtjener verneplikt – førstegangstjeneste eller i Heimevernet – er maksimal bot 20 ganger det daglige tjenestetillegget. Per nå blir det på litt over 3500 kroner. For ansatte i Forsvaret er maksimal bot 50 ganger det daglig tjenestetillegget – altså nærmere 9000 kroner.
– Bøtene er lave i dag, sier Generaladvokaten.
Vedkommende i eksemplet i begynnelsen av artikkelen fikk maksimum bot, men for de menige ligger maksbeløpet rundt det nivået, forteller hun.
– Det er relativt sett strengt. Men sammenlignet med 20.000 i bot for å bryte Covid-karantene og gå på butikken, så er det klart den fremstår lav, sier Redse Johansen.
– Noen saker er veldig alvorlig og vil bli avgjort disiplinært i stedet for strafferettslig. Da er det viktig at boten oppfattes som en reell straff, forklarte han den gangen.
Han uttalte seg da i kraft av rollen som leder for arbeidsgruppa som skulle levere et forslag til ny disiplinærlov. Nå er forslaget overlevert departementet, forteller Bjørkholt.
– Vi leverte mandag og så skal den formelt presenteres for ministeren på tirsdag, forteller han.
Redse Johansen forklarer at refselsen også havner på det militære rullebladet og forblir der i ti år.
– Det kan være en showstopper for videre karriere, selv om det ikke er de store økonomiske reaksjonene, sier hun.
En avdeling sendte inn følgende tre refselser til kontroll:
En sersjant blottet testiklene med ledsagende invitasjon til å se mer.
Han fikk 3500 kroner i bot.
«Refsede er sersjant og bør utvise tillitvekkende atferd» står det i refselsen.
Den andre refselsen gjelder seksualisert beføling på låret.
Vedkommende fikk 2500 kroner i bot.
Det trekkes frem at refsede er visespesialist og tidligere refset for tilsvarende forhold.
Generaladvokaten påpeker i sin kontroll at en bot på 2500 kroner for gjentatt overtredelse av straffeloven § 297 i hvert fall ikke synes å være for strengt.
Den tredje refselsen gjelder intimt samvær mellom ansatt og vernepliktig.
For overtredelsen ble det gitt 1500 kroner i bot.
Sporvalg
– Vi påpeker hvis det er for strengt eller mildt. Min uttalelse går tilbake grensjefen, og jeg anbefaler bare. Jeg har ikke noen myndighet til å endre på disse refselsene, forklarer Redse Johansen.
En sak kan ende i flere ulike spor når militære sjefer blir varslet om en ansatts atferd eller oppførsel. De kan bruke disiplinærloven til å refse vedkommende eller saken kan forfølges som straffesak. Dette «sporvalget» foretas av påtalemyndigheten, og i praksis skjer dette gjerne ved at militære sjefer eller militærpolitiet henvender seg til den militære påtalemyndighet (Generaladvokat og krigsadvokatene). Vedkommende bør ikke først refses og deretter straffeforfølges av hensynet til forbudet mot dobbeltstraff. Et forbud nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen.
I tilfellet innledningsvis i denne saken, ønsket ikke fornærmede å anmelde saken til politiet, skrives det i den innrapporterte refselsen som er sendt til kontroll hos Generaladvokaten. Dette selv om saken gjelder overtredelse av både straffeloven og militær straffelov. Vedkommende ble derfor refset.
Generaladvokaten sier at de fortsatt kan velge om en sak skal straffeforfølges eller ei, men det er vanskelig uten fornærmede på lag.
– Det er vanskelig nok å straffeforfølge voldtekter og slike saker som det er. Fornærmedes forklaring er viktig, forklarer hun.
Derfor jobbes det med å legge til rette for en anmeldelse der en straffesak er det riktige sporvalget. I dette tilfellet var saken akkurat innenfor det som kan refses.
Hadde det vært en voldtekt, er de juridiske alternativet straffeforfølgelse eller ingenting.
