Nyheter:
Hvem skal refse? Hvor store skal bøtene være? Og hvem styrer militærpolitiet?
Arbeidsgruppen som skal endre disiplinærloven har nettopp startet, og dette er noe av det de skal ta stilling til.
Hva slags refs, hvem kan gi den og hvem skal bestemme over militærpolitiets etterforskninger? Dette er noen av temaene arbeidsgruppen skal se på. Disiplinærloven fikk sist en skikkelig overhaling i 1989. Forsvaret så annerledes ut den gang. Derfor skal en arbeidsgruppe på ni stykker, bruke det neste året på å finne ut nøyaktig hva som kan kastes ut og hva som kanskje bør puttes inn.
Et av punktene på listen er habilitetesspørsmålet i disiplinærsaker. Veldig mange har såkalt disiplinærmyndighet – altså myndighet til å gi sine underordnede refs. Ifølge tidligere generaladvokat Lars Morten Bjørkholt, som leder arbeidsgruppen som skal se på lovverket, varierer det veldig hvor flittig hver enkelt militære leder bruker disiplinærloven.
– En sjef kan for eksempel ha et ganske tett kollegialt forhold til en av partene det gjelder. Jeg skal ikke si at man blir inhabil, for det er slik systemet er lagt opp, men det er habilitetsspørsmål, forklarer Bjørkholt som var generaladvokat mellom 2014 og 2018.
Derfor skal utvalget vurdere hvem som bør ha disiplinærmyndighet.
Det neste året skal en arbeidsgruppe finne ut hvordan den nye disiplinærloven skal se ut. På bildet: Soldater ved Hærens våpenskole under oppstilling. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret\n
Militærpolitiets etterforskninger
I forlengelse av habilitetsproblematikken, skal utvalget også vurdere hvem som skal lede militærpolitiets etterforskninger.
– I dag er dette litt uklart og uryddig, hvem som bestemmer over etterforskningen. Det løses på veldig mange forskjellige måter, forteller Bjørkholt.
Han forklarer at noen militære sjefer er veldig tydelig på skillet mellom seg selv og militærpolitiet, mens andre syns det er greit å være med å undersøke.
– Noen er mer involvert enn andre, og i en del saker kan man spørre seg hvor habile de militære sjefene egentlig er. Da er det greit at noen uavhengige etterforske det som har skjedd, fortsetter han.
Derfor skal utvalget se på muligheten for at etterforskning underlegges den militære påtalemyndigheten – altså generaladvokaten og krigsadvokatene.
Høyere bøter?
Det vanligste straffemiddelet i dag er bøter. I 2017 ble det brukt i 81,3 prosent av refselsestilfellene. For menige som avtjener verneplikt – førstegangstjeneste eller i Heimevernet – er maksimal bot 20 ganger det daglige tjenestetillegget. Per nå blir det på maks 3400 kroner. For ansatte i Forsvaret er maksimal bot 50 ganger det daglig tjenestetillegget – altså maks 8600 kroner.
– Vi skal se på om de skal heves. Noen saker er veldig alvorlig og vil bli avgjort disiplinært i stedet for strafferettslig. Da er det viktig at boten oppfattes som en reell straff, forteller Bjørkholt.
Han legger til at spesielt for heimevernmannskap er satsene lave.
– La oss si du tjenes en million eller to i din vanlige jobb. Da oppfattes ikke den boten som en reell trussel, forklarer han.
Et endret forsvar
– Det er en grunnleggende årsak som gjør at loven bør sees på på nytt, og det er at forholdene har endret seg ganske mye siden den kom i 1988, forteller Bjørkholt.
Han trekker blant annet frem at når loven kom, var det vanlig med «horder av vernepliktige». I dag er Forsvaret i høy grad profesjonalisert.
– De aller fleste er høyst motivert for å gjøre tjeneste. Da blir disiplinene mye bedre og det bli færre disiplinærhendelser, forklarer Bjørkholt.
Arbeidsgruppen hadde sitt første møte i mars og skal gi sine anbefalinger til Forsvarsdepartementet innen 1. mai 2020.
