Desemberdrillen

MINNERIK JULAFTEN: Kåre Emil Brændeland (midten til høyre) sammen med medsoldater på besøk på et barnehjem i Tuzla, Bosnia 1993.
MINNERIK JULAFTEN: Kåre Emil Brændeland (midten til høyre) sammen med medsoldater på besøk på et barnehjem i Tuzla, Bosnia 1993.

#Luke 1: Kåre bor med en nesten-juleekstremist

Oberst Kåre Emil Brændeland ser tilbake på julefeiringer i mange forskjellige land, men den som startet med dekning i bomberommet og ble avsluttet på barnehjem, peker seg spesielt ut.

Publisert Sist oppdatert

I spalten «Desemberdrillen» stiller Forsvarets forum ulike folk med tilknytning til Forsvaret, seks spørsmål rundt desember, tradisjoner og året som har gått. Spalten tar for seg en ny forsvarspersonhver dag i hele desember - som en forlenget julekalender.

Navn: Kåre Emil Brændeland

Alder: 50

Yrke: Oberst. Forsvarsattaché ved Den norske FN-delegasjonen, sikkerhetsråd-teamet

Sted: New York City, 35 etasjer over 2nd avenue på Midtown East


Hva betyr desember for deg?

Det betyr hyggelige selskap med familie, venner og gode kolleger – men først og fremst min kones (Line) julekalendre til hele familien. Hvert år lager hun personlige kalendre med 24 flott innpakkede gaver til hver av oss, både meg, de tre døtrene mine, samt sin 102 år gamle farmor og noen andre heldige utvalgte! Fruen er gal etter jul, nærmest en «jule-ekstremist», så hos oss er julegaveinnkjøpene stort sett i hus allerede i august.

Da slapper vi heller av med julegløgg og førjulshygge mens resten av folket løper stressede rundt i siste halvdel av desember. Kan absolutt anbefales, men fordrer da en ekte nisse-kone og de finnes det ikke så mange av (jeg er heldig).

Hvilken forsvarsperson ville du gitt julegave til, og hva hadde du pakket inn?

Da velger jeg meg oberst Asbjørn Lysgård, for sin utrettelige innsats for Sønsteby-fondet og demokratikampen, og ikke minst alt arbeidet han uselvisk gjør for Forsvarets veteraner. Akkurat nå i forbindelse med oppfølgingen av vår gode kollega Kjetil Hatlebrekke’s pågående private kreftbehandling her i New York (som også jeg og mange andre er med og tilrettelegger for lokalt).

Noe av Asbjørn’s arbeid er synlig i offentligheten, det aller meste ikke. Hadde derfor pakket inn en billett til en helaften i New York sammen med meg, neste gang han kommer over (invitasjon)!

Ditt mest minnerike sted å tilbringe desember/feire jul?

Nå har jeg tjenestegjort en del ganger i utlandet (Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Tsjad- og Den sentralafrikanske republikk- og nå i USA), men det som fortsatt sitter som det sterkeste juleminnet er fra Bosnia julaften 1993.

Vi våknet til artilleri nedslag klokken fem om morgenen, ikke så langt fra leiren, og begynte julaften med en time i shelter («bomberom»). Når støvet hadde lagt seg, fulgte jeg opp mitt eget initiativ med å besøke et lokalt barnehjem i Tuzla (byen i Bosnia hvor den norske styrken var forlagt), hvor vi over tid hadde fått samlet inn barneleker, godteri og mat som vi delte ut.

Det var stor stas for disse barna/ ungdommene, som alle hadde blitt foreldreløse i løpet av krigen. Var der flere ganger under min periode i Bosnia (93-94). Bildet er fra besøket på julaften 1993. Hun jenta med min FN-beret rett bak meg kom alltid løpende mot meg når jeg kom, og gråt sårt hver gang jeg dro, som om hun ville at jeg skulle ta henne med meg. Turte ikke fortelle henne siste gang jeg var der, at det var siste gangen…Vet ikke hvordan det gikk med dem etterpå, disse var som sagt foreldreløse under en håpløs krigssituasjon.

Julaften 1993 ble avsluttet ved at vi var invitert til en delvis utbombet kirke inne i Tuzla by på kvelden. Likevel hadde de stelt i stand julegudstjeneste for oss som takk for hjelpen vi gjorde for lokalbefolkningen (både den kristne og muslimske). Det lokale barnekoret hadde øvd inn «Glade Jul» på norsk, og både den og den avsluttende «Panus Angelicus» gjorde at tårene strømmet på for en ung norsk fenrik. Det var noe med å stå der og bli servert alt dette, av mennesker som hadde mistet nesten alt de eide, i en delvis bombet by omringet av artilleri og stridsvogner, og at de likevel gjennomførte dette for oss norske på julaften.

Hva må du ha i desember?

Normalt ville jeg ha sagt norsk melkesjokolade og et variert utvalg av godt norsk juleøl fra våre etter hvert mange gode mikrobryggerier. Men i og med at jeg for tiden tjenestegjør i New York, nøyer jeg meg med lokale stouts (fyldige øl) fra USA. Ikke så verst det heller, men melkesjokolade får de IKKE til!

Hvilken nyhetssak fra året som har gått, har gjort mest inntrykk på deg? Hvorfor?

Som nyhetssak (selv om det har blitt svært mange etter hvert) – det russiske angrepet på Ukraina og de ufattelige sivile lidelsene dette har medført og fortsatt medfører. Tenk å oppleve en ny krig i Europa i 2022, kun et par timers flytid fra Oslo. Helt forferdelig, og en sterk påminnelse om å hver dag stå opp for- og forsvare det multilaterale system og våre demokratiske verdier. Alle demokratiske land er under økende press, og dette er jo også en av hovedgrunnene til at Norge for 5te gang tok på seg det store ansvaret det er å sitte i FNs Sikkerhetsråd, hvor jeg nå jobber i det norske teamet her i New York. Kampen for at også fremtidige generasjoner skal ha glede av å leve i et fritt demokrati, med frie valg og fri presse, må aldri ta slutt. Friheten er ALDRI fri!

Hva er ditt nyttårsforsett?

Å etter beste evne bli en enda bedre ektemann og far. De har dessverre ikke sett så mye til meg de siste to årene vi har sittet i Sikkerhetsrådet, med lange dager, kvelder og helger og oppdukkende møter på svært kort varsel. Når vi nå går ut av rådet 1. januar, håper jeg å få bedre tid til familien, som for tiden er spredt i Oslo, Montreal og New York på grunn av studier med mer.

Powered by Labrador CMS