Derfor iverksetter Marinen tiltak før rapportene er klare

Sjøforsvarets gransking av «Helge Ingstad»-ulykken er i praksis ferdig. De konkluderer med at det ikke var én stor feil – men en kjede av faktorer – som førte til ulykken med KNM Helge Instad. 

Som et resultat, kommer nå Marinen med flere nye tiltak innenfor sikkerhetskultur, navigasjon, dokumentasjon, kompetansestyrking, teknisk trygghet og håndtering av avvik.

– Å lære av det som skjedde med Ingstad, er prioritet nummer én for alle i Sjøforsvaret, sier flaggkommandør Rune Andersen. 

– Derfor satte vi ned en egen internundersøkelse. Derfor kommer vi med flere tiltak nå – før Statens havarikommisjon og Politiet er klare med sin etterforskning og sine rapporter. Vi forskutterer ingenting, men vi mener det er viktig å sette i gang.

Vi forskutterer ingenting, men vi mener det er viktig å sette i gang

– Når skal disse tiltakene være på plass?

– Noen skal være på plass før jul, andre skal jobbes med frem mot sommeren 2020. 

– Hvilke haster mest? 

– Tiltakene haster ikke. Men vi må være grundige. Det vi gjør, holder et svært høyt nivå, men vi har identifisert områder hvor vi må bli bedre. Derfor starter vi nå. Og så vil vi justere tiltakene når vi får tilbakemeldinger fra Statens havarikommisjon og Politiet. De tiltakene som skal være på plass før jul, handler om behov for mer felles dokumentasjon og et grundigere opplegg rundt navigatørene. 

Ulykken

Det var natt til 8. november 2018 at KNM Helge Ingstad kolliderte med TS Sola i Hjeltefjorden. Ingstad ble liggende i nesten fire måneder før fartøyet ble hevet og fraktet til Haakonsvern. Rett før sommeren besluttet Forsvarsdepartementet at de ikke ønsker å reparere Ingstad. Det blir for kostbart. Statens havarikommisjon har hittil lagt frem foreløpige funn. 

Kjørte uten AIS

Flaggkommandør Rune Andersen forteller at de kom med flere tiltak kort tid etter ulykken. Marinen samlet alle skipssjefene for å ta en gjennomgang av risiko opp mot sikkerhet og la inn ekstra sikkerhetsmarginer. De gikk også ut med retningslinjene for bruk av AIS – for å klargjøre hva som er riktig prosedyre for marinefartøy. Militære fartøy – både norske og internasjonale – kan nemlig operere uten AIS – av operative eller taktiske grunner. Ingstad kjørte uten. Når det skjer, er det spesielle regler som skal iverksettes på bro. I tillegg innførte Marinen krav om en ekstra person på bro under opplæring av personell.

Navigatør-rollen

Andersen forklarer at når de nå skal se nærmere på navigatør-rollen, så går det både på opptrening og på seleksjon.
– Tidligere har vi ofte perfeksjonert seleksjonen opp mot fartøystyper. Vi ser at vi i større grad trenger å lære av hverandre – på tvers av fartøystyper, uavhengig av om vi er på ubåt eller fregatt. 

Et annet område som Rune Andersen ønsker at Marinen skal bli bedre på, er å håndtere avvik. 

– Jeg sier ikke at vi har oppdaget avvik når det gjelder Ingstad. Men vi ønsker generelt å jobbe mer med dette. 

– Det vi har sett er at det er mye avvikshåndtering i Forsvaret. Men det har vært få varsler om nesten-uhell blant navigatører. 

– Skyldes det manglende systemer for å melde avvik eller manglende evne eller vilje til å melde fra? 

– Vi har nok hatt en kultur for å holde litt tilbake. Å være navigatør ligger nær offisers- hjertet, profesjonen skiller seg ut. Jeg tror det ligger noe der. Det kan hende vi må få et system hvor man opplever belønning ved å varsle om avvik.