– Religion splitter Forsvaret

Fikk du med deg reportasjen vi har skrevet om feltimamen og felthumanisten? De møtte motstand i flere avdelinger i Forsvaret. Les saken her. ​​

Før jeg ble sendt til Sudan på FN-tjeneste for ti år siden hadde jeg ikke vært særlig eksponert for fremmede kulturer og religioner. I Sudan slo det meg plutselig at om jeg hadde vært født i Nord-Sudan ville jeg vært muslim. Der er staten offisielt muslimsk, og kristne risikerer forfølgelse. Denne erkjennelsen sa meg at religion først og fremst handler om kultur. Få mennesker velger sin religion fritt. Samfunn og omgivelser definerer din religion i stor grad. 

Få mennesker velger sin religion fritt. Samfunn og omgivelser definerer din religion i stor grad

​

​
Jeg opplever at de fleste av mine kolleger i Forsvaret er lite opptatt av religion og tro i tjenesten. Gudstjenester i militær regi, både i Norge og i internasjonale operasjoner, har lite oppmøte. Jeg oppfatter ikke at mange av mine kolleger ber til Gud jevnlig. Likevel har prester monopol på etikkundervisning i Forsvaret. Hva er det i det kristne teologistudiet som gjør prester spesielt egnet for undervisning i etikk og militærmakt? Hvis prester skal være et «førstelinjes samtaletilbud», hva da med oss som ikke tror? Hvem skal vi henvende oss til om de store spørsmål i livet? Hvorfor har Forsvaret valgt å bygge opp en så stor organisasjon med egne prester, mens ansatte i Forsvaret på de fleste andre områder er pålagt å benytte seg av kommunale tjenester som finnes? Presten må gjerne samle sin skare i kapellet til egne kristne seremonier, men hvorfor skal han/hun ha en ledende rolle under felles oppstillinger og minnemarkeringer? Vi har mange taleføre offiserer som kan bidra til verdige markeringer uten et religiøst innhold.

Jeg opplever at de fleste av mine kolleger i Forsvaret er lite opptatt av religion og tro i tjenesten

Når jeg leser uniformsreglementet har jeg vanskelig for å tro at det er skrevet for Norge i dag.  Kun de fire største religionene er innvilget særretter, og det slås fast at: «Under gudstjeneste kan kvinner dekke til håret med et ensfarget tørkle i sort uten pynt». Om hijab for kvinner står det: «Hijab er tillatt dersom den følger hodeformen og ikke er flagrende. Den skal være sort ensfarget og uten pynt.» I Afghanistan jobbet jeg tett på en kvinnelig tolk i en periode. Hvordan skulle jeg forklart dette til henne? Hun som har en mor som brukte å gå med håret utildekket i Kabul på 70-tallet, men som under Mujahedin-epoken ble tvunget til å dekke til håret med hijab, for så å siden måtte gå med burka mens Taliban regjerte? Hun som nok muligens helst ville gått utildekket om hun fikk velge fritt, men som kanskje ikke tør i et system med religiøs sosial kontroll? Hvordan skulle jeg forklart henne at i Norge er religion så viktig at både kristne og muslimske kvinner dekker til håret sitt i Forsvaret?

Jeg opplever at religion splitter Forsvaret. Religiøse særkrav og religiøse tillempinger til uniformen bidrar til å skape distanse, ikke fellesskap. Jeg ønsker meg et norsk forsvar bestående av likestilte kvinner og menn i like uniformer, der gutter og jenter er sterke team som bor på felles rom, uten religiøs diskriminering, religiøse særkrav og religiøse ritualer i tjenesten. Norge er et sekulært liberalt demokrati, der religion for mange primært tilhører den private sfæren. Disse norske verdiene burde Forsvaret gjenspeile, både av respekt for religionsfrihet for alle typer tro, og for de av oss som ikke tror på noen gud. ​

Religiøse særkrav og religiøse tillempninger til uniformen bidrar til å skape distanse, ikke fellesskap

​​