Pengekrise: Usikker framtid for FN

​FN skylder land som bidrar i fredsbevarende operasjoner over 800 millioner kroner. Årsaken til dette er at FN er inne i en finansiell krise på grunn av manglende innbetalinger fra medlemslandene. Dette får også Norge merke. Vi bidrar blant annet til FNs fredsbevarende operasjon, MINUSMA i Mali, og Norge har fått beskjed om at vi må vente på pengene vi har utestående. FN er ikke i stand til å betale det organisasjonen etter avtalen skulle refundert til Norge. 

Fikk du med deg saken der vi skrev om at FN skylder Norge mer enn 20 millioner kroner for bidraget til MINUSMA i Mali? Det kan du lese om her. 

Det er nok irriterende for Forsvarsdepartementet og i disse COVID-19 tider hvor også Norge blør økonomisk også for de som styrer med statens finanser. 

Førstelinjen til FN

FN og verdenssamfunnet er imidlertid ikke avhengig av Norge når det gjelder de store troppene bidragene som trengs i en operasjon som den i Mali. Her er det nærmere 1200 personer som tjenestegjør og brorparten av disse kommer ikke fra velstående vestlige land, men fra fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er disse troppene verdenssamfunnet har gjort seg avhengig av. 

Det er de som står i førstelinjen i et land som Mali som har vært rammet av voldelig konflikt siden 2012. 

Ønsker du å bidra i debatten om Forsvaret? Send oss en epost på debatt@fofo.no

Her har det internasjonale samfunn vært til stede militært i snart syv år, men noen endelig steg mot en varig løsning synes fjernt. Konflikten i Mali er i dag mye nærmere hovedstaden Bamako enn den var da FN lanserte MINUSMA-operasjonen i 2013, og konflikten har også spredt seg. 

FN er ikke i stand til å betale det organisasjonen etter avtalen skulle refundert til Norge. 

Først til nabolandet Burkina Faso og nå er også Niger kommet under press. Det er derfor all mulig grunn til å se kritisk på hva FN har gjort i disse syv årene og hvorfor konflikten brer om seg på tross av tungt internasjonalt militært nærvær. Samtidig er det heller ingen tvil om at løsningen ikke er å trekke FN-styrken ut. Da er det stor fare for at Mali vil kollapse. 

De som forhindrer dette er soldater fra fattige land som i varierende grad både mangler trening og det utstyret som skal til for å handtere en kompleks og dødelig konflikt. 

Farlig FN-operasjon

For dødelig er den. Først og fremst for de som bor i Mali, men også for FN-soldatene. Dette er den dødeligste FN-operasjonen i dag med over 200 drepte FN-soldater, men vi hører nesten aldri om dette i Norge. 

Årsaken er at de som blir drept er de som utgjør FNs førstelinjene. Det er unge soldater fra land vi ikke har noe forhold til, og fra byer og tettsteder vi ikke aner hvor er. 

Sjefen for FNs fredsbevarende operasjoner mener kvinner kan være løsningen for å få ned tapstallene. Det kan du lese om her. 

På tross av tapstallene har fattige land fortsatt å sende tropper til Mali. En viktig årsak til det er at de får betalt for det. Spørsmålet er hva som vil skje med denne viljen til å sende unge soldater inn i en farlig konflikt.  

Vi kan regne med at heller ikke innbyggerne i fattige land som sender tropper til førstelinje tjeneste, har noe forhold til konflikten i Mali.

Et veiskille

Det å få hjem unge døde soldater er ikke en politisk vinnersak noe sted, og det er grunn til å tro at viljen til å gjøre dette vil bli svekket hvis FN ikke kan betale etter avtale. 

Spørsmålet er hva som da vil skje med en operasjon som den i Mali. 

På tross av tapstallene har fattige land fortsatt å sende tropper til Mali. En viktig årsak til det er at de får betalt for det. 

Er vi kommet ved et veiskille i «sjekkhefte-fredsdiplomatiet» hvor den rike delen av verden stilte med pengene og den fattige delen av verden med soldatene? 

Hvis det er tilfelle kan det stilles et stor spørsmålstegn ved den fremtidige bærekraften til FNs fredsbevarende operasjoner.