De nordiske regjeringene får kjeft for cybersommel

Denne uken har cybersikkerhet vært tema under Nordisk Råds minisesjon på nettet.

– Vi står overfor en ny form for kriminalitet og en ny form for krigføring. Vi vet at en del av de tunge angrepene, som blant annet er rettet mot det huset jeg nå sitter i, er gjennomført av stater. I vårt tilfelle av den russiske stat, sa Martin Kolberg på link fra Stortinget onsdag ettermiddag.

Han leder Norges delegasjon i Nordisk Råd.

Det politiske samarbeidet i Norden er enkelt sagt delt i to: representanter for parlamentene sitter i Nordisk Råd og regjeringene i Nordisk Ministerråd. Parlamentarikerne er nå på krigsstien mot de kamuflerte cyberkrigerne.

Usynlige «droner» snek seg helt inn til blant annet stortingsrepresentanters e-poster. Stortinget og den svenske Riksdagen er blant mange sentrale samfunnsinstitusjoner i Norden som har vært angrepet av uvedkommende via cyberspace. Alarmen går stadig.

Nordisk krigsplan

Kolberg mener at Nordisk Råd er det organet som må ta ledelsen i cyberkrigen.

– Sammen med våre regjeringer må vi legge en nordisk plan for hvordan vi skal håndtere denne nye form for krigføring, sa Kolberg, som hadde hovedinnlegget på vegne av den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd.

Les mer: Foreslår at militære kan jobbe lenger

Sentralt sto den ett år gamle rapporten «Nordic foreign and security policy 2020». Den ble skrevet av den mangeårige islandske statsråden Björn Bjarnason.

Bjarnason-rapporten var en oppfølger til Stoltenberg-rapporten om nordisk utenriks-og sikkerhetspolitikk, som Norges tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg presenterte i 2009.

Bjarnason advarte mot militær og hybrid trussel fra både Kina og Russland, spesielt kineserne. I likhet med Kolberg bruker han uttrykket cyberkrig fremfor cybertrussel.

Regjeringene bestilte

Flere talere tok opp punkt åtte i Bjarnason-rapporten. Der vil det kjempes for en demokratisk, regelbasert cyberspace: «Et integrert offentlig-privat samarbeide» hvor de nordiske regjeringene kobler på private selskaper og markedsfører en demokratisk digital framtid.

De nordiske regjeringene bestilte en ny «Stoltenberg»-rapport høsten 2019. Bjarnason leverte sommeren 2020, og den ble presentert på regjeringenes hjemmesider.

Under debatten onsdag ettermiddag stilte regjeringssiden med to representanter: Sveriges innenriksminister Mikael Damberg og Finlands trafikk- og kommunikasjonsminister Timo Harakka. Sistnevnte sa bare at Bjarnason-rapporten har identifisert hybridtrusselen som et viktig område å samarbeide på.

Damberg sa derimot ikke noe om Bjarnason-rapporten. Det reagerte mange på.

Nordisk musketer-ed?

– Det er synd at ministrene ikke kan si noe om hvordan forslagene i Bjarnasons rapport kan gjennomføres, sa den finske senterpartisten Jouni Ovaska.

– Det er merkelig at det ikke er mer debattkraft når temaet er så alvorlig at vi er nødt til å diskutere konkrete løsninger, sa Christian Juhl fra Enhedslisten, danskenes Rødt.

Også veteranen Høgni Høydal fra Færøyene savner en respons fra regjeringshold. Han var spesielt kritisk til at ingen danske regjeringsmedlemmer deltok, og etterlyser en nordisk «en-for-alle-alle for en»-erklæring:

– Norden bør få en musketer-ed lik Natos artikkel fem, sa Høydal.

Har du fått med deg denne? USAs tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld (88) er død

Christian Juel forutsetter at regjeringene tar både Bjarnason-rapporten og denne ukens debatt på alvor. Det betyr i praksis at de aktuelle statsrådene må komme med konkrete forslag til hvordan Norden og FN skal få til en «våpenhvile» i cyberkrigen. Kravet er at forslaget må ligge på bordet innen årets hovedsesjon i Nordisk Råd til høsten.

Internasjonal moral

Flere nevnte at det ikke bare er politiske motstandere som Kina og Russland som prøver seg i Norden, men også USA. Her ble Kolberg utfordret, fordi han hadde nevnt et russisk angrep på Stortinget.

– Det er helt uakseptabelt at også våre venner bruker den nye teknologien til å spionere på politiske prosesser, svarte han.

Les mer: Vil ha markedspris på forsvarsboliger: – Hensikten er ikke å spare penger

Felles regler med både venner og fiender i cybersfæren er et mål for nordiske politikere, og at det bør skje innen FN-systemet.

– Vi må arbeide for internasjonale regler, men regler blir brutt. Derfor er det viktigste å arbeide for en internasjonal moral som bidrar til at man ikke misbruker den nye teknologien til å undergrave demokratiet. For det er det som i realiteten foregår, sa Kolberg.

– Det er en form for ny krigføring. Den sidestilles innenfor alle strategiske vurderinger nå med all annen tradisjonell krigføring, sa Arbeiderparti-veteranen, som er en av de mest sentrale politikerne på den nordiske arenaen.