Kronikk

RIKSDAGEN: Nato har flere ganger advart mot bevisst spredning av desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører, skriver Birgitte Førsund. Her ser vi folk gå inn i det tyske Riksdagsbygningen i Berlin.
RIKSDAGEN: Nato har flere ganger advart mot bevisst spredning av desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører, skriver Birgitte Førsund. Her ser vi folk gå inn i det tyske Riksdagsbygningen i Berlin.

Hvor godt rustet er vi mot utenlandsk påvirkning?

Nato har flere ganger advart mot bevisst spredning av desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører.

Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

I mai - 2021 ble en ny lov som vil straffe påvirkningsvirksomhet og tillate skjulte tvangsmidler, sendt ut på høring.

«Når både PST og E-tjenesten trekker frem fremmede staters påvirkningsvirksomhet som en alvorlig trussel mot nasjonale interesser, må vi ha riktige virkemidler for å møte denne trusselen. Dette lovforslaget vil styrke vernet mot utenlandsk påvirkningsvirksomhet i Norge», sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland via regjeringens nettsider.

For i Norge er det juridiske blindsoner, som per dags dato gjør at det ikke er ulovlig å samarbeide med fremmede stater om å påvirke til eksempelvis polarisering mellom grupper for å øke konfliktnivået, og skade tillit til hverandre og myndigheter.

At dette ikke er lovregulert, betyr at PST ikke har godt nok handlingsrom til å forebygge eller håndtere påvirkningsvirksomhet etter dagens straffelovgivning.

Så hvordan har andre land håndtert tilsvarende utfordringer med påvirkningsvirksomhet fra andre stater og ikke-statlige aktører?

Krigspropaganda og desinformasjon

I en rapport publisert i april – 2021 av The European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats - «Deterring disinformation – lessons from Lithuania`s countermeasures since 2014» – redegjøres det for Litauens erfaringer knyttet til omfattende påvirkningsvirksomhet fra russerne i 2014, og de strategiske mottiltakene de iverksatte og kontinuerlig jobber videre med.

Les også: Avtale mellom Norge og Russland styrker sikkerheten i Nord

Kort oppsummert fra nevnte rapport, ble krigspropaganda og desinformasjon fra russerne spredt i Litauen i 2014, og definert av myndighetene i Litauen til å kunne medføre alvorlige sårbarheter for Litauen og andre land de samarbeidet med. Som et resultat ble 2014 et vendepunkt med tiltak hovedsakelig inndelt i tre kategorier: regulering av informasjonsområdet ( utestengelse av russiske TV kanaler i Litauen / annonsering m.m ), effektivisering av strategisk kommunikasjon og bruk av internasjonale grep.

De siste årene har Litauen identifisert et økende antall tilfeller der påvirkningsvirksomhet mot de litauiske myndighetene har blitt utført i samordning med nettangrep.

Disse tiltakene ble iverksatt for å redusere mengden av den russiske desinformasjon og for å nøytralisere dens negative innvirkning så raskt som mulig, samt å øke det internasjonale samfunnets bevissthet om den russiske desinformasjonstrussel.

Vil forebygge

En av rapportens konklusjoner er at nasjonale og europeiske lover bør forbedres for å fange opp og identifisere de juridiske blindsonene som fiendtlige stater og aktører utnytter for å spre informasjon. Det anbefales også å gå fra reaktiv «krisekommunikasjon» til forebyggende «strategisk kommunikasjon». Å få eierskap til fortellingene og historiene som er viktige for nasjonen, og samtidig utvide forståelsen av hva som er en desinformasjonstrussel, er viktige mottiltak som virker over tid og øker robustheten.

De siste årene har Litauen identifisert et økende antall tilfeller der påvirkningsvirksomhet mot de litauiske myndighetene har blitt utført i samordning med nettangrep. Senest i 2020, da Litauens forsvarsminister mottok et brev med forfalsket signatur der Nato-sjef Jens Stoltenberg tilsynelatende varsler tilbaketrekking fra landet. Brevet inngikk i en større desinformasjonskampanje, der det samme brevet er sendt til litauiske medier. Et like uekte nyhetsinnslag er delt på YouTube.

Nato har flere ganger advart mot bevisst spredning av desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører i forbindelse med koronakrisen.

Så trengs dette lovforslaget med mål om å styrke vernet mot utenlandsk påvirkningsvirksomhet i Norge?

Mål om å ødelegge

Så absolutt et viktig juridisk tiltak som vil gi PST handlingsrom de trenger utfra dagens trusselbilde. Samfunnsgevinsten er at det vil bidra til økt bevissthet om denne form for trusler, samt også å sikre samarbeid, stabilitet og suverenitet i viktige samfunnsdebatter og beslutninger for nasjonen.

Nato har flere ganger advart mot bevisst spredning av desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører i forbindelse med koronakrisen.

Men også et viktig tiltak og bidrag inn i det internasjonale sikkerhetssamarbeidet vi er en del av, og som vil styrke en sterk felles innsats mot påvirkning som har mål å ødelegge, destabilisere, bryte ned tillit og samarbeid til fordel for andre stater og ikke-statlige aktører som ikke vil oss vel.

Powered by Labrador CMS