Én gren skiller seg klart ut i meningsmåling om hvilken del av Forsvaret som bør satses på

Flere av partiene peker ut Hæren som ekstra viktig å styrke fremover. Men en undersøkelse Kantar har utført for Forsvarets forum viser at det ikke nødvendigvis samsvarer med hva folk mener er viktigst å prioritere.

På spørsmålet: «Hvilken del av Forsvaret mener du at det bør satses mer på?» svarte hele 44 prosent Cyberforsvaret. Totalt har 2140 personer svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i august.

Cyberforsvar scorer dermed langt høyere enn land, luft og sjø til sammen, som fikk henholdsvis 12, 11 og 10 prosent. I tillegg svarte én av fem «vet ikke».

Også på spørsmålet «Hvilke forsvars- og sikkerhetspolitiske saker er viktige for deg?», der det var mulig å velge flere alternativer, har annenhver krysset av for cyberforsvar.

Les mer:

– Forsvaret trenger nå flere folk

Nytt og ukjent

I forkant av valget har Forsvarets forum undersøkt hvilke saker de politiske partiene er opptatt av. Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, svarte at partiet går til valg på å styrke Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret.

Cyberforsvaret trekkes imidlertid frem som viktig av både FrPs forsvarspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde og KrFs forsvarspolitiske talsperson Geir Toskeland.

At befolkningen generelt også er opptatt av cyberforsvar er ikke nødvendigvis en overraskelse. Kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, Knut Grandhagen, sier at Forsvarets innbyggerundersøkelser de siste seks årene også viser at folk er spesielt bekymret for cyberangrep.

Han tror årsaken er at det er en relativt ny trussel som kan ramme samfunnet bredt. De siste årene har blant annet Stortinget, politiske partier, universiteter og kommuner blitt utsatt for dataangrep.

– Det reflekterer nok samfunnets usikkerhet og frykt. Og den er nok betydelig – spesielt fordi man ser at dette er fremvoksende utfordringer. Man vet ikke hvordan man skal beskytte seg, eller hva man skal gjøre hvis man blir truffet, sier Grandhagen.

Tar tid å utvikle

Han påpeker at Nato først anerkjente cyber som et eget domene i 2016. Fortsatt gjenstår det mye arbeid med å utvikle konsepter og forståelse for feltet.

– Kompleksiteten er stor, og det tar tid å sette alle tanker i system. Samtidig hadde det vært formålstjenlig om man hadde kommet lenger enn det vi har, understreker Grandhagen.

Men han mener det er minst like viktig å sette cyberforforsvar i sammenheng med de andre delene av Forsvaret. Cyberangrep er for eksempel tett knyttet til blant annet elektronisk krigføring, der man utnytter elektromagnetiske bølger, og informasjons- og påvirkningsoperasjoner, som spredning av feilinformasjon. Da er det viktig med samarbeid med de andre forsvarsgrenene og Etterretningstjenesten.

– Det er kanskje der man ikke har hatt tid eller prioritert nok ressurser til å innføre hva et nytt militært domene betyr, ikke minst for de etablerte og tradisjonelle domenene og operasjonene som foregår, sier Grandhagen.