Spesialdomstol: Colombias regjeringsstyrker likviderte minst 6.400 sivile

Regjeringshæren i Colombia sto bak minst 6.400 utenomrettslige henrettelser mellom 2002 og 2008, ifølge Spesialdomstolen for fred i landet. Ofrene var sivile, men forsvarsledelsen framstilte dem som soldater i Farc-geriljaen. Mange av dem ble ikledd uniformer og fikk våpen i hendene etter at de ble drept.

Påtalemyndigheten i Colombia har tidligere erkjent at regjeringsstyrkene likviderte 2.249 sivile mellom 1988 og 2014, de fleste av dem i årene 2006 til 2008 da Alvaro Uribe var president.

Spesialdomstolen, som ble opprettet som ledd i den norskstøttede fredsavtalen mellom myndighetene og Farc-geriljaen i 2016, slo torsdag fast at antallet slike utenomrettslige henrettelser var langt høyere.

Nekter

Forsvarsledelsen i Colombia nekter for å ha ført en systematisk politikk der sivile ofre ble presentert som geriljakrigere, kjent i militære sirkler som «falske positiver».

Flere soldater og offiserer som deltok i de utenomrettslige henrettelsene har imidlertid vitnet om hvordan de ble presset av overordnede til å overdrive hvor vellykket operasjoner rettet mot geriljaen var.

Forsvarssjefen i årene 2006 til 2008, general Mario Montoya, har også forklart seg, men avviste anklagene og fastholdt at han aldri ga ordre til slike utenomrettslige henrettelser.

Les også: Forsvarsministeren: Stilt oss disponible for å forhandle med Taliban

Halvmilitær milits

2.140 soldater og offiserer i Colombias regjeringshær er for tiden under etterforskning, mistenkt for å ha deltatt i slike drap.

Ifølge spesialdomstolen fant de fleste drapene sted i Antioquia-regionen nordvest i Colombia, der også halvmilitære militsgrupper jaktet på geriljaen.

Spesialdomstolen slår fast at hærens 4. brigade alene kan ha stått bak hele 73 prosent av drapene som fant sted i denne delen av landet mellom 2000 og 2013.

Domstolen, som begynte sitt arbeid i 2018, gransker overgrep begått av begge parter under den 50 år lange borgerkrigen, som anslås å ha kostet 220.000 mennesker livet.

Tiltalte Farc-topper

I januar tiltalte domstolen åtte tidligere topper i Farc-geriljaen for krigsforbrytelser i forbindelse med bortføringen av over 21.000 mennesker under krigen.

Geriljaen la ned våpnene i 2016 og ble deretter et politisk parti, som er representert i landets nasjonalforsamling.

Blant de åtte er geriljalederen Rodrigo Londoño, som nå leder partiet Comunes.

Norskstøttet

Norge var sentrale tilretteleggere under fredsforhandlingene mellom Farc og myndighetene, og har ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) også vært en sentral støttespiller for Spesialdomstolen for fred.

– Sammen med blant annet Sannhetskommisjonen utgjør spesialdomstolen den viktigste institusjonen i Colombias rettsoppgjør, etter 50 år med konflikt, sa Søreide da tiltalen mot Farc-lederne ble kjent.

– Mer enn fire år etter at fredsavtalen ble undertegnet, er det svært positivt at vi nå ser de første konkrete resultatene av Spesialdomstolen for fred, sa hun til NTB.

Les også: Millioner av barn risikerer å bli ofre for seksuell vold i krig og konflikt