Nyheter

CBRN: Soldat fra Ingeniørbataljonens CBRN-kompani under øvelse Cold Response 2014.
CBRN: Soldat fra Ingeniørbataljonens CBRN-kompani under øvelse Cold Response 2014.

Ny Nato-rapport om kjemiske og biologiske trusler

Siden 2016 har Norge ledet en Nato-studie om hvordan vi kan beskytte oss mot farlige stoffer – såkalte CBRN-trusler. I dag legges en ugradert oppsummering av arbeidet fram.

Publisert

Fredag publiserte Forsvarets forskningsinstitutt en rapport om CBRN-trusler. Rapporten inneholder konklusjoner fra en langtidsstudie, gjennomført i regi av NATO Science & Technology Organization.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Studien ser på nåværende og fremtidige kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske trusler og hvilke farer som kan dukke opp frem mot 2030, som følge av vitenskapelige og teknologiske fremskritt.

Forsvarets forums podkast har en egen episode om biologisk krigføring. Hør Krig og sånn her!

CBRN står for kjemiske (C), biologiske (B), radiologiske (R) og kjernefysiske (N) trusler og farer. Det innebærer blant annet virus, mikroorganismer, kjemiske stridsmidler og giftstoffer.

Studien tar i hovedsak for seg tilsiktede CBRN-hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig), men omhandler også ulykker og utilsiktede hendelser.

Tre hovedpunkter

­– Det er tre hovedlærdommer vi sitter igjen med etter denne langtidsstudien , forteller forskningsdirektør Janet M. Blatny ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI):

  • Vi må forvente at det dukker opp nye CBRN-trusler på grunn av teknologiutvikling og fordi internasjonale konvensjoner ikke nødvendigvis etterleves.
  • Teknologiutviklingen som gir oss nye trusler vil også gjøre det mulig å utvikle nye vernetiltak, nye treningsmetoder og bedre påvisningsmetoder.
  • Arbeidet med CBRN må være en del av den helhetlige forsvarsplanleggingen og kapabilitetsutviklingen i Norge og Nato.

Studien påpeker blant annet at terskelen for bruk av kjemiske våpen er blitt lavere siste årene, særlig som følge av det første punktet. Ifølge rapporten er den globale normen som ble etablert gjennom Kjemivåpenkonvensjonen «kraftig erodert», noe man har sett flere eksempler på de siste 10 årene.

I krigen i Syria ble det en rekke ganger brukt kjemiske stridsmidler som sennepsgass og sarin, både fra ikke-statlige og statlige aktører, mens sennepsgass også har blitt brukt av ikke-statlige aktører i Irak.

Samtidig er Russland er anklaget for å stå bak forgiftningen av en tidligere russisk etterretningsagent (Skripl-saken) og opposisjonspolitiker Aleksej Navalny.

Du kan lese mer om Skripl og Navalny-saken her.

Kan ramme både sivile og militære

Forskerne mener vi må forberede oss på at CBRN-midler kan bli brukt både mot militær og sivile mål. De advarer også om at angrep og tilsiktede handlinger kan skje selv om det ikke er noen uttalt krig eller væpnet konflikt på gang.

– Vi kan ikke basere oss på at gjeldende internasjonale konvensjoner vil bli fulgt av alle potensielle motstandere. For Nato vil det være viktig å jobbe med å utvikle bedre systemer for å oppdage angrep og hendelser, sier Blatny.

– Vi må også jobbe videre med å utvikle fysisk beskyttelse og medisinske mottiltak mot CBRN-trusler. Sist men ikke minst er farehåndtering viktig: vi må vite hvordan vi kan håndtere en situasjon og rense utstyr og omgivelser hvis et område blir forurenset. For å få til dette må forskere samarbeide på tvers av fag og landegrenser, mener Blatny.

Les også: Syrias president saksøkt i Sverige for kjemiske angrep.

Ny teknologi kan hjelpe oss

Rapporten tar for seg en rekke vitenskapelig og teknologiske trender som kan få betydning. Blant annet digitalisering, nanoteknologi, kunstig intelligens og syntetisk biologi.

Forskerne ser for seg nettverk med sensorer som gir oss bedre situasjonsforståelse og gjør at vi oppdager angrep og hendelser tidlig. Det kan være sensorer som plasseres der store folkemengder ferdes, eller på klær og soldatutrustning.

– For å avdekke og stoppe potensielle trusler må vi være oppdatert på fremvoksende og banebrytende teknologier. Det vil også være viktig med gode laboratorier som kan identifisere nye trusselstoffer og avdekke hvor de kommer fra, sier Blatny.

Ny teknologi kan også gi oss kostnadseffektive treningsmetoder og hjelpe oss med å utvikle nye modeller for farehåndtering, understreker Blatny.

Les mer om anklagene mot Syria, som ifølge OPCW kan ha brukt kjemiske våpen hele 17 ganger, her!

Norsk ledergruppe

Arbeidet med studien består av bidrag fra elleve Nato-land. Studiens ledelse har bestått av forskningsdirektør Janet M. Blatny og FFI-forskerne Leif Haldor Bjerkeseth og Thor Engøy.

I tillegg har et titalls andre forskere fra FFIs CBRN-miljø vært involvert i arbeidet.

Powered by Labrador CMS