Kronikk

BUDSJET: USAs president Joe Biden har lagt frem forsvarsbudsjettet for 2022.
BUDSJET: USAs president Joe Biden har lagt frem forsvarsbudsjettet for 2022.

Store endringer i USAs militærmakt

Trump i Det hvite hus i 2025 er trolig den største trussel vi kan komme til å bli stående overfor.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

President Joe Bidens administrasjon har presentert et forsvarsbudsjett for neste år med 1,7 prosents vekst, men som har nullvekst når inflasjonseffekten legges inn. Republikanerne ville ha tre til fem prosent vekst, mens den progressive gruppen i den demokratiske leiren ville ha kutt, helst ti prosent.

Forsvarsgrensjefene belager seg på flate budsjetter i årene som kommer, og gjennomfører omstillinger med kutt i personell og materiell og sterk satsning på teknologier som kan gi kommunikasjons-, deteksjons- og våpensystemer som er bedre egnet i de stridsscenarioer man ser for seg i fremtiden. Strategier og stridskonsepter tilpasses og nye doktriner utarbeides.

Og – kulturen i store deler av den enorme militære organisasjonen har behov for endring for å møte nye utfordringer.

Etter vietnamkrigen ble US Navy gjenoppbygget til en «600-ship Navy», men med Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, gikk antallet raskt nedover til cirka 300 i dag – altså en halvering.

Årlig fases det ut flere fartøyer enn det kommer nye til. Det ambisiøse program for å erstatte hangarskip i Nimitz-klassen med enda større og mer avanserte skip (Ford-klassen), ser ut til å måtte oppgis. Langtrekkende hypersoniske missiler gjør disse ekstremt kostbare kolossene sårbare.

Det eksperimenteres med ubemannede fartøyer, vesentlig for transport av forsyninger, men også for strid i kystnære farvann. Antall F-35C (hangarskipsversjonen) reduseres fra to skvadroner à 10 fly til én skvadron på 14 i hver ving. Reduksjonen kompenseres med å tilføre hangarskipene flere F-18 kampfly.

Nye fly

US Air Force opplever et mareritt som følge av de høye driftskostnadene for F-35. Flyet er planlagt å bli selve ryggraden i kampflyvåpenet i tre-fire decennier fremover. Nå har den amerikanske riksrevisjonen i en rapport gjort det klart at driftskostnadene ikke kan aksepteres.

Budsjettrammene sprekker. Store kutt i anskaffelse, flere timer for pilotene i simulatorer og bruk av kampfly med lavere driftskostnader for «hverdagsoppgaver» synes å bli løsningen. Ubemannede fly og droner er under utvikling.

Les også: Våpen har sin viktigste effekt når de ikke brukes

For eksempel vil det nye strategiske bombeflyet B-21, som etter hvert skal erstatte B-1 og B-2 kunne opereres både med og uten bemanning. Det er av interesse for oss at B-21 med sin store rekkevidde og stealth-egenskap ikke vil mellomlande på en norsk flyplass, slik det er lagt opp til for B-1B, som var her i februar-mars i år.

Skrekkeksempel

Av forsvarsgrenene er det US Army som rammes hardest, både fordi inflasjonseffekten slår sterkt inn når cirka 1,25 millioner militært og sivilt personell skal holdes med lønn og andre personellrelaterte utgifter, og fordi forsvarsgrenen har enormt mye å ta igjen etter to decennier med forsømt utvikling og modernisering.

Kostbar krigføring i Afghanistan, Irak, Syria og Libya har «stjålet» ressursene.

Kostbar krigføring i Afghanistan, Irak, Syria og Libya har «stjålet» ressursene. Skrekkeksemplet er prosjektet «Future Combat System» som kostet 20 milliarder dollar før det ble terminert uten å ha kommet til anvendelse.

Nå er endringer på gang med vekt på strategisk og taktisk mobilitet, mindre enheter utstyrt med langtrekkende våpen – men også våpen med kortere rekkevidde mot droner, særlig dronesvermer – og, ikke minst, et kommando- og kontrollsystem for alle domener som integreres med de øvrige forsvarsgrener og som skal betjene alle, fra den minste enhet på oppdrag i et fjerntliggende øyrike i Sør-Kina-havet til de øverste militære hovedkvarter. Overlegenhet i raske beslutninger på et sikkert informasjonsgrunnlag er en erklært målsetning, og kunstig intelligens er på vei inn for å hjelpe.

Forutseende

US Marine Corps er den forsvarsgren som klarer seg best i denne pressede situasjonen fordi sjefen, general David H. Berger, har vært forutseende, og ligger over to år foran sine kolleger i omstillingsarbeidet. Antall soldater skal ned med 12.000, hvorav 2000 i første jafs i 2022.

Stridsvogner tas helt ut, det samme med tradisjonelt artilleri og bombekastere. Vi har merket det hos oss ved at nevnte våpen ble trukket ut av forhåndslagre i Trøndelag og cirka 700 US Marines, som var her på tilnærmet fast basis, forsvant ut av landet for å trenes i et nytt stridskonsept.

Dette konseptet baserer seg på mindre enheter som skal operere med langtrekkende presisjonsvåpen og ha så lav elektronisk signatur at de blir meget vanskelig å detektere. Antall F-35B, som skal operere fra forsvarsgrenens egne skip, reduseres og mindre fartøystyper utvikles for landsetting av små enheter med langtrekkende missiler, primært mot sjømål.

Romforsvar

En ny forsvarsgren har sett dagens lys i USA: US Space Force ble etablert i desember 2019. Det var behov for å trappe opp og organisere bedre dette området som skal trene og utstyre «romstyrker» med oppgave å beskytte amerikanske og allierte interesser i verdensrommet.

STEALTH: En fremstilling av det kommende B-21 bombeflyet som utvikles i USA. FLyet kommer til å ha såkalt stealth-teknologi, for å gjøre det vanskelig å oppdage med radar.
STEALTH: En fremstilling av det kommende B-21 bombeflyet som utvikles i USA. FLyet kommer til å ha såkalt stealth-teknologi, for å gjøre det vanskelig å oppdage med radar.

En viktig oppgave er å tilveiebringe rombaserte kapasiteter som etterspørres av militære enheter på jorda. I USAs forsvarsledelse er man fast bestemt på å være ledende i utvikling og anvendelse av romsystemer for militære formål. Mens de øvrige forsvarsgrener opplever nullvekst i budsjettet for neste år, får Space Force en økning på rundt 30 prosent med blant annet 2000 nye stillinger.

Cyber

US Cyber Command er ikke egen forsvarsgren, men en kommando underlagt Pentagon, og med forgreninger til cyber-enheter i alle forsvarsgrenene. Cyber Security er imidlertid et høyprioritert område for Biden-administrasjonen og gjelder alle sektorer i det amerikanske samfunn, koordinert av Department for Homeland Security.

Pentagon har for sin del iverksatt et program for kraftig utvidelse av cyber-forsvarsstyrkene. De skal femdobles de nærmeste årene for å styrke evnen til å beskytte kritisk viktige datasystemer og for å kunne gjennomføre slagkraftige motangrep i cyber-domenet.

Les også: Forsvarsministeren bekrefter at Norge har offensive cyber-våpen

Teknologisk ligger amerikanerne foran rivaler som Russland og Kina på dette feltet, selv om det gjenstår med å få private bedrifter og universiteter til å engasjere seg sterkere i en langsiktig understøttelse av teknologi og systemer fremover, og for bedre koordinering og samvirke med sivilsamfunnet.

Det bør i denne sammenheng nevnes at gode allierte av USA, som Storbritannia, Canada og Australia ligger langt fremme i så vel defensive som offensive kapasiteter inne cyber. Om Putin ikke gjør noe for å stanse de destruktive aktivitetene som «trollfabrikkene» på russisk jord bedriver, kan Biden bli presset til å demonstrere det potensial USA har ved å svare med samme mynt.

Enten har Biden allerede gjort det, eller den advarselen Putin fikk i møtet mellom de to i Genève for kort tid tilbake har fått Putin til å handle. I hvert fall forsvant plutselig den gruppen som har stått bak de mest skadelige angrepene fra det mørke nettet for kort tid tilbake.

Kinas vekst

Frontene i Kongressen er steile, og republikanerne er monomane i sin streben etter å legge så mange kjelker i veien for gjennomføring av Biden-administrasjonens politikk som overhodet mulig, slik at økt misnøye i befolkningen kan gi et resultat ved mellomvalgene neste år som endrer dagens ørsmå marginer i Representantenes hus og Senatet, som er i demokratenes favør, til flertall for republikanerne.

Derved øker sjansen for å få en republikansk president i Det hvite hus etter valget i 2024.

Men én ting er republikanere og demokrater enige om, og det er å demme opp for Kinas ekspansive utenrikspolitikk, som understøttes av finansiell evne og militærmakt i skiftende former for fremstøt for å nå egne mål. USAs politiske og militære ledere er overbeviste om at Xi Jinpings mål er å gjøre Kina til verdens dominerende økonomiske og militære makt med evne til å endre den globale orden til egen fordel.

Kina bygger sitt tredje hangarskip og har flere marinefartøyer enn USA. Hvert år har landets marine en tilvekst tilsvarende hele den norske marinen. Kineserne bygger også ut en stor flåte av transportfly med strategisk rekkevidde.

Den største trusselen

Tegningen synes klar: USAs oppmerksomhet og ressursbruk i den regionen som de benevner Indo-Pacific vil bli så dominerende og krevende at det vil måtte resultere i en lavere amerikansk militær profil i andre regioner, som i Arktis og derved i våre nærområder i nord. Der har Russland kommet så langt i utbygging av militær og sivil infrastruktur at USA vil møte det som i statsvitenskap, på fagfeltet politisk psykologi, benevnes påtvunget diplomati (coersive diplomacy).

Jeg tror ikke Putin har studert Stanford-professor Alexander Georges teori om dette, men i praksis vil han nok utfordre amerikanerne til å akseptere et modus vivendi i Arktis som er basert på etablert militært maktpotensial (pisken), men med innrømmelser i form av deltakelse i fellesprosjekter og seiling i omforente farvann og passasjer (gulrot) som skal gjøre totaliteten noenlunde akseptabel for USA.

Norske interesser og den sikkerhetspolitiske situasjon i Barentshavet og Polhavet, samt situasjonen på Svalbard vil bli berørt, selv om det er uvisst på hvilken måte. Her er det rom for påvirkning fra norske myndigheters side.

Biden setter klimapolitikk i høysetet og vil hevde retten til å seile militære fartøyer i Arktis’ internasjonale farvann. Putin vil utnytte ressursene og holde amerikanerne på armlengdes avstand fra basene for strategiske ubåter. Norge vil alt dette og mer til – vi vil ha lavspenning i Nordområdet og søke å forbedre vårt forhold til stormaktnaboen Russland, et forhold som er blitt ganske frynsete de senere årene.

Les også: Ny norsk kurs i Nato

Mens Biden for tiden synes å gjøre alt riktig, både utenriks og innenriks, er ny uforutsigbarhet med en republikansk president – det kan bli Trump – inn i Det hvite hus i 2025, trolig den største trussel vi kan komme til å bli stående overfor.

Powered by Labrador CMS