Endringer i forsvarssektoren er fortsatt helt nødvendig

Vedtatte langtidsplan la til grunn en effektivisering i driften i Forsvarssektoren på 1,9 milliarder kroner. I tillegg var det et etterslep på manglende effektivisering i forrige langtidsplanperiode på 400 millioner kroner. Til sammen skulle det dermed effektiviseres for 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Målene er ambisiøse, men også helt nødvendige for å sikre at hele forsvarssektoren får mest mulig forsvarsevne ut av hver bevilget krone.

Forsvaret er en av flere etater i forsvarssektoren. De øvrige etatene er Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets Forskningsinstitutt. I tillegg er Nasjonal Sikkerhetsmyndighet en viktig bidragsyter også til forsvarssektoren. Forsvarssektoren ledes av Forsvarsdepartementet.

Det er et betydelig potensial for effektivisering ved å gjøre samspillet mellom disse etatene og ledelsen i departementet mer effektive. Med de riktige grepene blir ikke bare prosesser mer effektive, men målsettingene for effektivisering kan også nås.

Trenger bedre og mer effektive prosesser

Forsvaret leverte innledningsvis på kravene til effektivisering, både i 2021 og 2022. Men, siden de største gevinstene ligger i samspillet på tvers av etater og med departementet kan ikke Forsvaret alene bestemme alle endringer og tiltak. Alle etatslederne og Forsvarsdepartementet må stå samlet bak tiltakene og ha en felles forståelse. Derfor møtes nå departementsledelsen og etatsjefene ofte for å sikre fremdrift i effektiviseringsprogrammet.

Gjennom Forsvarets moderniserings- og effektiviseringsprogram er det identifisert store mulige innsparinger i samspillet mellom etater som for eksempel innenfor investeringer, anskaffelser og vedlikehold. Selv om Forsvaret styrkes budsjettmessig fremover, er det avgjørende at forsvarssektoren lykkes med bedre og mer effektive prosesser. Vi kan ikke la økte bevilgninger være en hvilepute for ikke å gjøre høyst nødvendige endringer.

Leder

Det er på høy tid å se seg selv grundig i speilet

Forsvaret fortsetter uavhengig av sektoren ellers å forbedre våre interne prosesser. Innenfor områdene økonomistyring og personell og kompetanse vil det komme endringer som skal bidra til bedre kvalitet og sikre at oppgaver i størst mulig grad gjøres en gang ett sted. Forsvarsstaben går også gjennom en stor endring internt der målsettingen er bedre prosesser som dermed også involverer færre mennesker.

Omsetting til økt kampkraft

Horisontal samhandel er et annet område og et begrep med et svært negativt omdømme i Forsvaret. Målsettingen er tydelig om å avvikle denne formen for internfakturering som har krevd innsats fra mange dyktige mennesker, men som også har bygd byråkrati og tungvinte prosesser.

Forsvarssektoren er i 2023 på etterskudd når det kommer til å nå gevinstene i effektiviseringsprogrammet. Samtidig har arbeidet med å finne gode tiltak avdekket betydelig potensial til å nå disse kravene, hvis vi bare samler oss på tvers av sektoren. Forsvaret må klare å omsette nye tildelte midler til økt kampkraft, samtidig som Forsvaret må omstille seg til en mer effektiv drift.

Signalene om et styringsskifte i forsvarssektoren og en tillitsreform er gode. Hvis intensjonene blir omsatt riktig i praksis er grunnlaget lagt for en mer effektiv drift av hele forsvarssektoren. Endringer i forsvarssektoren er fortsatt helt nødvendig.