Debatt:

Bosniske muslimer ber for sine døde som er gjort rede for så sent som i 2017.
Bosniske muslimer ber for sine døde som er gjort rede for så sent som i 2017.

Da tiden stoppet opp

For noen er 25 år et helt liv. For andre, som har blitt sittende fast, stoppet tiden i Srebrenica.

Publisert Sist oppdatert

8000 mennesker ble drept den gangen, i byen som av FN var gitt statusen «Safe Area». Byen ble ble åstedet for, og beviset på, at den «internasjonale verdensordenen» feilet dramatisk og fundamentalt. Fremdeles er det ikke gjort rede for 1000 av de som ble drept.

Traumer

Oppløsningen av Jugoslavia gikk definitivt ikke fredelig for seg. Krigen i Bosnia-Herzegovina ble spesielt voldsom, og de fleste kjenner til at beleiringen av Sarajevo var den lengste og blodigste beleiringen av en by i moderne historie. Men for meg er det folkemordet i Srebrenica som står sterkest i minnet.

De som overlevde har sterke historier å fortelle. Mange av de som representerte FN og forsøkte å hjelpe er hjemsøkt av traumer.

Mange har tatt sitt eget liv.

Minnenen fra krigen i Bosnia er mange, her fra et hus i byen Gorazde
Minnenen fra krigen i Bosnia er mange, her fra et hus i byen Gorazde

Verden sviktet

Jeg har tilbrakt mer enn tre år i det vakre landet, - på jobb for Norge og Nato. Menneskene er varme, vennlige, imøtekommende og gjestfrie. Det er lett å bli glad i dem. Det er lett å bli glad i landet. Det er - i alle fall for meg - umulig ikke å reise tilbake og besøke dem.

Men når vi snakker om Srebrenica kommer det en skygge over dem. Smilet falmer. Blikket vakler. Så mange minner, så mange tanker, så mange mennesker som ikke er mer. Så mye som sviktet. Så mye som gikk galt. Så mange spørsmål. Aldri nok svar.

Det var vi som sviktet. Vi - vi som levde like utenfor grensene og som hadde nok med vårt. Vi - vi som ikke ville se hva som var i ferd med å skje. Vi - vi som trodde at FN skulle greie å ordne opp.

Det var vi som sviktet.

Men det var ikke vi som hadde ansvaret for ugjerningene. De ansvarlige er blitt etterforsket, og mange er dømt.

Når jeg sier at det var vi som sviktet, så er det fordi vi - alle nasjoner - har plikt til å forhindre folkemord.

Har vi lært?

Despoter og morderiske ledere har det vært mange av. De finnes også i dag. Og de kommer til å finnes i fremtiden. Jeg bærer et litt naivt håp om at vi kanskje har lært av historien slik at vi gjør alt som står i vår makt for å forhindre nye folkemord. Menneskene fra Srebrenica minnet oss på ansvaret vårt med sine egne liv som innsats.