Gravsteinene er mange utenfor minnestedet i Potocari, nær Srebrenica. Nå er det 25 år siden over 8.000 bosniske muslimer ble brutalt slaktet ned av bosnisk-serbiske styrker.
Foto: Kemal Softic, AP, NTB scanpix
25 år siden Europas siste folkemord
For 25 år siden ble mer enn 8.000 bosnjaker drept i Srebrenica av bosnisk-serbiske soldater. Over 1.000 av dem er fortsatt ikke gjort rede for.
Fatima Mujic mistet ektemannen og tre sønner i massakren, men det er fortsatt ikke funnet levninger etter eldstesønnen Refik.
– Jeg tror fortsatt at han er i live. Jeg vet at de andre er borte, men når jeg ber for ham, begynner hendene mine å skjelve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier den 75 år gamle enken til AFP.
Det ble funnet levninger etter Mujics ektemann og to andre sønner i massegraver etter krigen. De ligger gravlagt ved minnesenteret sammen med over 6.600 andre bosniske muslimer.
Verste siden andre verdenskrig
Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig, og både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.
Srebrenica ligger nå i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, en arv etter den etniske rensingen under krigen, som fortsatt fører til splittelse mellom landets serbiske, muslimske og kroatiske samfunn.
– De var naboene våre
En annen enke, 71 år gamle Mejra Djogaz, har bestemt seg for å leve ut sine dager der livet hennes «stoppet».
Et steinkast unna Srebrenica-minnesmerket står hun opp hver dag for å vanne blomstene og blir møtt med synet av tusenvis hvite gravsteiner på rekke og rad.
Blant dem som er begravet der, er hennes to sønner Omer og Munib, som var 19 og 21 år gamle da de ble drept. Hennes tredje sønn, 20 år gamle Zuhdija, ble sammen med faren Mustafa drept tidligere i krigen.
– Sønnene mine sto ikke i veien for noen, ikke engang en maur. Jeg lurer på hvorfor de drepte barna mine? De var naboene våre, sier Djogaz.
Fakta om Srebrenica-massakren
* Srebrenica i Bosnia-Hercegovina hadde på begynnelsen av 1990-tallet 75 prosent muslimer og 23 prosent serbiske innbyggere.
* Under krigen i Bosnia var byen erklært som «sikker sone» av FN, men den ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.
* Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske soldater mellom 11. og 19. juli 1995.
* Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.
* Over 300 muslimske menn som befant seg i leiren til nederlandske fredsbevarende FN-styrker i Srebrenica, ble overgitt til bosnisk-serbiske styrker som senere drepte dem.
* Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste innbyggerne er etniske serbere.
* Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars 2016 dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. I 2019 skjerpet FN-domstolen i Haag straffen til livsvarig fengsel. Karadzic anket straffeutmålingen.
* I 2017 ble den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic dømt til livsvarig fengsel i ICTY for folkemordet i Srebrenica og andre forbrytelser under Bosnia-krigen. Mladic har anket dommen.
(Kilde: ICTY, Store norske leksikon, AP, Reuters, NTB)
«Sikker sone»
Srebrenica, der befolkningen før krigen var om lag 75 prosent muslimer, var beleiret av bosnisk-serbiske styrker fra startet av konflikten, men ble i 1993 erklært som en «sikker sone» av FN. Likevel ble den offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995, ledet an av Ratko Mladic.
Titusenvis flyktet til leiren til de nederlandske fredsbevarende FN-styrkene ved Potocari i utkanten av byen. Styrkene og om lag 5.000 flyktninger, brorparten av dem kvinner og barn, forskanset seg inne i FN-basen, mens tusenvis av andre samlet seg utenfor.
Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å busse dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.
Massakre
Mellom 11. og 19. juli ble de muslimske guttene og mennene systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under Mladics kommando, og levningene ble dumpet i massegraver.
Hundrevis av menn som forsøkte å flykte inn i nærliggende skogsområder, ble samlet inn og skutt. Mesteparten av massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.
Livstidsdømt
Ratko Mladic ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i folkemord og krigsforbrytelser under krigen av ICTY. Han anket dommen.
Også den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic er dømt til livstid for massakren og andre krigsforbrytelser under krigen som kostet over 100.000 mennesker livet og gjorde millioner hjemløse.
Det internasjonale samfunnet har blitt beskyldt for å ikke ha gjort nok for Srebrenica-ofrene, spesielt ved å ikke ha beordret luftangrep mot styrkene i byen. I en rapport i 2000, la daværende FN-generalsekretær Kofi Annan skylden på hele det internasjonale samfunnet for å ikke ha beskyttet Srebrenica.
