Meninger
SVARER: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sammen med sin kone Linn Therece Johansen Kristoffersen. Bildet er tatt dagen han ble innsatt som forsvarssjef.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Alt blir ikke alltid som planlagt
I den siste tiden har det vært flere mediesaker om meg som person og forsvarssjef. Jeg kan ikke la alt stå uimotsagt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I den siste tiden har det vært flere mediesaker om meg som person og forsvarssjef. Jeg kan ikke la alt stå uimotsagt, spesielt siden vi i Forsvaret befinner oss i en situasjon med økt beredskap, betydelig støtte til Ukraina i deres rettferdige kamp for frihet, og i en tid der det er helt nødvendig å satse mer på vår felles sikkerhet.
Jeg har bevisst valgt å være så åpen som mulig om forhold i Forsvaret. Forsvaret angår oss alle. En åpenhetskultur der folk i Forsvaret er tilgjengelig, ytrer seg og deltar i debatt bidrar til et bedre forsvar. En åpenhetskultur betyr også at vi må stå i vanskelige saker. Kritikk bidrar til endring og utvikling av Forsvaret. Jeg har sagt ja til å delta i diskusjoner og debatter på mange forskjellige arenaer når tiden tillater det. Det har også mange ansatte i Forsvaret gjort – det setter jeg pris på.
Skattesaken i VG og Aftenposten
Jeg er ikke kjent med at jeg har noe utestående med Skatteetaten. Saken er vel egentlig et spørsmål om hvor jeg har bodd. Svaret er enkelt. Jeg har hatt mitt hjem på Jeløya utenfor Moss siden jeg kjøpte hus der i 2018. Men, som mange i Forsvaret har jeg pendlet, og som forsvarssjef har jeg boplikt på festningen.
Bakgrunnen: VG og Aftenposten har omtalt saken her og her.
Dermed har jeg vært svært lite til stede på Jeløya, spesielt under pandemien da jeg i en lang periode reiste minimalt og holdt meg i ro der jeg hadde arbeidssted, henholdsvis på Bardufoss og i Oslo. Som for mange andre endret tiden under pandemien mye, men det som endret livet mitt mest på det personlige plan var da Linn Therece, som jeg nå er gift med, ble syk vinteren 2018.
Planen var at hun og jeg skulle bli samboere allerede i 2018, sånn ble det ikke. Hverken Linn Therece eller jeg fikk det livet vi så for oss da, senere og nå. Linn Therece ble alvorlig syk med diagnosen postinfeksiøs utmattelsessyndrom, bedre kjent under samlebetegnelsen Chronic Fatigue Syndrom/Myalgic encephalomyelitis (CFS/ME). Hun har lært seg å leve med sykdommen og kjemper tappert for å bli helt frisk. En sykdom som fortsatt er en stor del av hennes og vårt liv.
Etter at hun ble syk har lite av det vi så for oss blitt som planlagt. Vi forsøkte allikevel å være sammen så ofte vi kunne. Vi utsatte samboerskap og vi kansellerte planlagt bryllup flere ganger. Drømmen om et liv sammen har hele tiden måtte tilpasses en sykdom som totalt endrer livet til den som blir rammet, og forholdet til kolleger, venner og familie. Hun fikk svært god oppfølging av sin fastlege og lokale NAV-kontor i Oslo, og hun beholdt sin leilighet.
Det var hennes hjem mens hun gjorde alt legen anbefalte for å bli friskere. Heldigvis ble hun sakte bedre og våren 2021 var hun frisk nok til at vi endelig kunne bli samboere med bryllup samme sommer. Linn Therece hadde ingen planer om at det skulle bli allment kjent at hun var syk, selv om våre nærmeste visste det. Etter at privatlivet hennes ble offentlig debatt, så hun det nødvendig å være åpen om det som er et personlig anliggende.
Jegerånden og fagmilitære råd
Et annet spørsmål som har blitt stilt er relatert til boka jeg har skrevet. Boka Jegerånden ble til etter en forespørsel fra forlaget. Både forsvarsledelsen og tidligere kolleger i Forsvarets spesialkommando var positive til at jeg skulle skrive boka. Boka er skrevet på mine personlige erfaringer fra mange år i Forsvaret. Gjennom mer enn 30 år har det vært mange opplevelser. Som veteran fra operasjoner i både Libanon og Afghanistan står de oppdragene spesielt frem, men også tjeneste her hjemme i Norge preger både meg og boka. Håpet mitt var at boka både kunne motivere og inspirere. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger og sånn sett har den kanskje bidratt til mer innsikt i Forsvaret.
I det siste har det også blitt stilt spørsmål rundt de rådene jeg gir. Som forsvarssjef er det min jobb å gi råd til min politiske ledelse. Spesielt viktig er slike råd når det er ubalanse mellom oppgaver, vedtatt struktur og økonomi. Flere analyser har påpekt at det mangler betydelige summer bare for å sikre oss at det Forsvaret som vi har faktisk er finansiert. Det er opplagt at for eksempel flere undervannsbåter, flere artilleriskyts, økt antall spesialstyrker, nye helikoptre og mye annet vil styrke Forsvaret. Men, da må alle disse satsningene som en del av hele Forsvaret være finansiert.
Når verden rundt oss endrer seg slik den har gjort siden forrige langtidsplan ble vedtatt, så er det min plikt å si ifra og gi råd. Å sette tæring etter næring er viktig på mange områder, men spesielt i en så stor offentlig virksomhet som Forsvaret. Derfor gir jeg både et helhetlig fagmilitært råd når jeg blir bedt om det, men også fagmilitære råd i enkeltsaker nærmest kontinuerlig i en omskiftelig verden.
En verden i endring
Folkene i Forsvaret er det aller viktigste, både for vår forsvarsevne og forsvarsvilje. Et inkluderende arbeidsmiljø overalt alltid skal ligge til grunn for vår kultur. Arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering har foregått over mange år, og nå intensiveres det ytterligere. Forsvaret har forsterket innsatsen og jeg er sikker på at vi kommer videre.
Våre verdier var min viktigste prioritet da jeg tiltrådte som forsvarssjef. Det er det fortsatt. I en organisasjon med rundt 10.000 nye mennesker inn hvert eneste år, så må vi som er i Forsvaret kontinuerlig jobbe med å inkludere våre soldater i et trygt arbeidsmiljø.
Vi er inne i en alvorlig tid. Siden jeg gikk på som forsvarssjef har vi vært gjennom en pandemi, vi har trukket ut av Afghanistan, det er krig i Europa, Finland er blitt medlem i Nato og Sverige står for tur. Folkene i Forsvaret leverer, hver eneste dag. Den støtten vi gir til Ukraina er en svært stor operasjon i seg selv, og den skal pågå i lang tid.
Det er en tid for både samhold og kritisk tenkning. Alt er ikke alltid slik det ser ut. Derfor kalte jeg fagmilitært råd for trygghet i usikre tider. Jeg håper denne teksten kan forklare noe av det som medier og enkeltpersoner har stilt spørsmålstegn ved, samtidig står alle selvsagt helt fritt til å mene det de vil om både meg som person og forsvarssjef. Retten til å være den vi er, fri ytringsfrihet og fortsatt fred, frihet og demokrati er en helt grunnleggende motivasjon for oss som skal forsvare Norge.