Her hedrer han sine falne soldat-kamerater fra USA

– Disse fire soldatene kunne vært hvem som helst av oss i tjenesten, enten vi snakker om øvelser eller skarpe oppdrag. Det er en ære for meg å være her og minnes de omkomne, sier Christopher Shore til Forsvarets forum.

Han er oberstløytnant og sjef for forsvarssamarbeid ved Den amerikanske ambassaden i Oslo.

Omkom etter styrt

Forrige uke deltok han, sammen med et knippe høytstående tjenestemenn og militærtopper fra inn- og utland, på den offisielle avdukingen av et minnesmerke etter Osprey-ulykken under en øvelse i 2022.

Den 18. mars 2022 styrtet et amerikansk militærfly av typen V-22 Osprey i Gråtådalen i Beiarn kommune i Nordland. 

Flyet var i Norge under den store militærøvelsen Cold Response og var på vei fra Sandnessjøen til Bodø da det styrtet. Alle fire om bord omkom. Alle var soldater og offiserer fra Det amerikanske marinekorpset, en av USAs fem forsvarsgrener.

Etterforskningen konkluderte etter hvert med at årsaken til ulykken var en pilotfeil.

Minnesmerket noen hundre meter inn i det topphemmelige forsvarsanlegget på Reitan utenfor Bodø er en påminnelse om alvoret og risikoen en militær tjeneste medfører, mener Shore.

Han roser norske myndigheter for å ha tatt initiativet til å sette opp et amerikansk minnesmerke skulder ved skulder til de norske.

– Det er virkelig rørende å se dette minnesmerket her. Og det viser styrken i forholdet mellom Norge og USA. Denne ulykken skjedde langt borte, på fremmed jord, hos en veldig trofast og sterk alliert. Så det er viktig for oss å minnes de personene som omkom, sier Shore.

Les også: 

Osprey-ulykken: Slik ser det ut der flyet traff bakken

Et «hemmelig» minnesmerke

Det hører med til sjeldenhetene at fjellanlegget på Reitan, som blant annet huser Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), åpnes for andre enn dem som jobber der inne. Et par benker er satt opp – slik at ansatte på vei inn og ut av fjellanlegget kan ta en pust i bakken og minnes dem som har falt i norsk tjeneste:

Soldater som falt i Afghanistan har sin egen plakett, det samme har de fem offiserene som mistet livet da en norsk Hercules i 2012 krasjet inn i det svenske fjellet Kebnekaise. 

Også den ulykken skyltes menneskelige feil, blant annet at flybesetningen ikke hadde kart om bord som viste høyden på fjellet. Flygelederne ga også flyets piloter feil klareringer, kom det fram i den svenske havarikommisjonens rapport.

En tysk soldat omkom under Nato-øvelsen Trident Juncture i 2018. Også han har fått sitt navn på en minnetavle.

Militære øvelser med flere nasjoner er viktig for å vise viljen og evnen til å forsvare våre felles interesser, sa Yngve Odlo i sin tale til de frammøtte. Øvelsene i 2018 og 2022 der utenlandske soldater omkom på norsk jord er en viktig del av dette, sa Odlo.

– Hva som er viktig for oss offiserer her i hovedkvarteret er den risikoen vi har ansvar for og håndterer til daglig. Det er en risiko når det kommer til militær aktivitet. Og militær aktivitet i arktiske strøk har en spesiell risiko. Denne risikoen må vi håndtere for å være en kapabel styrke når det trengs, sa Odlo.

De fem navnene ble så lest opp: Tyske Pawel Grzegorz Koleczko og amerikanerne Matthew J. Tomkiewicz, Ross A. Reynolds, James W. Speedy og Jacob M. Moore.

– Disse fem soldatene ga sitt liv for våre felles interesser. Dette minnesmerket er satt opp for at vi aldri skal glemmes deres navn, sa Odlo.

Pawel Grzegorz Koleczko omkom 9. november 2018 da han ble påkjørt av en sivil bil sør for Trondheim. Bilen forsøkte å svinge unna et militært kjøretøy som stod stille i veibanen, men traff da Koleczko.

Marinekorpset gir ikke opp Norge

V-22 Osprey er et amerikansk militært luftfartøy med en 12-meter tiltrotor på hver vinge. Luftfartøyet kan ta av og lande vertikalt eller på en kort rullebane som et helikopter. Det kan fly som et vanlig propellfly når det er kommet opp i lufta.

Det amerikanske Osprey-flyet har vært involvert i flere alvorlige ulykker de siste årene. Sju personer er omkommet i to separate ulykker etter styrten under Cold Response i 2022, ifølge Aviation Safety Network. 53 personer har omkommet i Osprey-ulykker siden 1991.

I august 2022, fem måneder etter dødsulykken i Nordland, måtte samme type fly nødlande på Senja. Ingen personer kom til skade.

Ulykkene med flyet endrer ikke Det amerikanske marinekorpsets operasjoner i Norge, forteller Shore, som tok seg god tid ved minnesmerket etter at den offisielle markeringen med blant annet politimesteren i Nordland og hovedredningssentralen var over.

– Dessverre så vil det skje ulykker og krasj under trening og operasjoner. På tross av at disse tragediene finner sted, stopper det ikke kravet om at vi må fortsette å trene på vårt oppdrag. Det er veldig flott å se at det er kommet opp et slikt minnesmerke her over våre falne soldater.

– Har ulykken endret noe på hvordan marinekorpset ser på det å være i Norge?

– Ikke i det hele tatt. Siden vi fremdeles deltar i øvelser her i Norge, vil marinekorpset fortsatt ha styrker på rotasjonsbasis i landet. Vi har faktisk noen logistikksoldater på Værnes akkurat nå. Det er faktisk et gjensyn med de roterende styrkene som var i Norge fra 2019 til 2021, omtrent. 

– Vi starter ikke helt opp igjen, men vi henter marinesoldater tilbake til Norge mye oftere for å ha tilstedeværelse her, sier Shore.

Amerikanske soldater i Nord-Norge

Det amerikanske marinekorpset har ønsket å være i Norge av flere grunner. Vinterøvelsene er blant den viktigste. Nord-Norge gir helt spesielle og krevende omgivelser for øvelser som amerikanerne ikke får hjemme i USA. 

Norges geografiske beliggenhet i Nord-Europa og med grense til Russland er også av interesse for USA, men også Norge. Amerikansk tilstedeværelse i Norge sikrer Natos nordflanke og «demonstrerer forsvarsalliansens evne til å operere og forsvare alle delene av Nato».

Mellom 2017 og 2021 hadde USA flere hundre av sine marinesoldater på rotasjon hver sjette måned, både i indre Troms og på Værnes. 

Denne avtalen har møtt kritikk fra enkelte som mener at den norske baseerklæringen fra 1949 med dette ble utvannet.

Som et svar på Sovjetunionens frykt for Nato-baser nær sin grense, ga statsminister Einar Gerhardsen en garanti om at det ikke ville bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Les også: 

Osprey V-22 har fått en høy prislapp