Den første radaren i Forsvarets nye radarkjede vil bli plassert på Sirikjerke i Øvre Eiker, 635 meter over havet.
Prosjektet, kalt 'Natos øyne i nord', omfatter en kjede på elleve radarer med en totalpris på rundt 12 milliarder kroner, ferdigstilt innen 2031.
Arbeidet med den første radaren på Gyrihaugen i Ringerike ble stoppet på grunn av for store forstyrrelser fra andre anlegg i området.
Forsvarsmateriell, som har fått oppdraget av Forsvarsdepartementet, vil gjennomføre en kartlegging av naturen og kulturminner før bygging.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Den første radaren i Forsvarets nye radarkjede vil bli plassert på Sirikjerke i Øvre Eiker.
Annonse
Det bekrefter Forsvarsmateriell til Forsvarets forum. De har fått oppdraget av Forsvarsdepartementet.
Valget falt på den 635 meter over havet høye toppen etter en vurdering av hvordan man kan oppnå best mulig overvåking av luftrommet over Østlandet, sier pressevakt i Forsvarsmateriell Hilde Tank-Nielsen.
Hun sier forskjellen mellom Sirikjerke og den gamle lokasjonen, Gyrihaugen, ikke er stor.
– De er relativt like dekningsmessig. For Luftforsvaret har det ingen negative eller operative konsekvenser, sier hun.
Første radar måtte skrinlegges
«Natos øyne i nord», som prosjektet kalles, innebærer arbeid med å lage en kjede på elleve radarer.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Totalprisen for radarkjeden er på rundt 12 milliarder kroner, og den skal være ferdigstilt innen 2031.
Ett år etter at arbeidet med å bygge den første radaren på Gyrihaugen i Ringerike ble arbeidet stanset.
Årsaken var at Gyrihaugen ikke var et egnet sted til å ha en radar likevel på grunn av for store forstyrrelser fra andre anlegg i området.
Før arbeidet ble stanset var det anlagt en to kilometer lang vei og gjort sprengningsarbeid på topplatået.
Forventninger til Forsvaret
Ordfører i Øvre Eiker kommune Adrian Tollefsen (H) sier formannskapet ikke er begeistret av tiltaket, men at de heller ikke er motstandere.
Han sier de aksepterer Forsvarets beslutning med utgangspunkt i Norges og de alliertes militære behov og dagens situasjon i Europa.
– Mitt klare utgangspunkt som ordfører, er at jeg ikke er mot denne radaren, men jeg forventer at Forsvaret forholder seg til reglene i plan- og bygningsloven og de krav som gjelder for blant annet utredninger på miljø, kulturminnevern og eventuelle konsekvensutredninger, sier Tollefsen.
Han sier formannskapet har bedt om at turområdet på Sirikjerke fortsatt skal være tilgjengelig etter at byggingen av radaren er ferdig for å minimere konsekvensene for allmennheten mest mulig.
Det at Forsvaret fant ut ett år etter byggestart at de måtte avslutte på arbeidet på Gyrihaugen i Ringerike, rokker ikke ved ordførerens tillit til dem.
– Forsvaret er her selv plan- og bygningsmyndighet, slik at det er deres ansvar, og jeg har ingen grunn til å betvile at de vil gjøre nettopp dette korrekt, sier han.
Veien største inngrep
Tank-Nielsen sier det er for tidlig å si noe konkret om hvordan de vil bevare naturen rundt Sirikjerke, men hun antar at veibyggingen vil bli det største terrenginngrepet.
Forsvarsmateriell vil gjennomføre en kartlegging av naturen før de velger hvor veien skal gå, og de er i dialog med fylkeskommunen for å få oversikt over eventuellt kulturminner, sier hun.
– Nærmere toppen er det foreløpig usikkert hvor mye terrenget må bearbeides før bygging. Det må sees i sammenheng med endelig plassering og tilpasninger, sier Tank-Nielsen.
Pressevakten sier det er anslått en byggetid på 3-4 år på Sirikjerke.
Forsvarsmateriell er prosjektleder, mens det er Forsvarsbygg som har oppdraget med å bygge nye og oppgradere eksisterende radaranlegg over hele Norge.
Bruker erfaringene fra Gyrihaugen
I et skriftlig spørsmål fra juni i år spør Lars Haltbrekken (SV) hva forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil gjøre for å sikre at Forsvaret gjennomgår sine rutiner etter skrinleggingen av radaren på Gyrihaugen.
Forsvarsminister Gram svarer at Forsvaret skal ha en forsterket rolle i planlegging og gjennomføring av investeringer for å sikre bedre koordinering av eiendom, bygg, anlegg, personell, materiell og IKT.
«Dette er viktig for styringen av sektorens utvikling i et helhetlig perspektiv, men også for å unngå at lignende situasjoner som ved Gyrihaugen gjentas, ved at eventuelle bekymringer eller motstridende behov avklares tidligere i prosjektene», skriver forsvarsministeren.
I tillegg skriver Gram at det er gjort tiltak for å unngå at tilsvarende situasjoner som Gyrihaugen gjentas, og at erfaringene fra prosjektet vil bli lagt til grunn i fremtidige prosjekter med lignende problemstillinger.