Vil ha bedre samarbeid mellom sivile og militære forskere

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forskningsrådet lanserer fire tiltak som må gjøres for å  gjøre forskningsfronten i Norge mer tilgjengelig for forsvarssektoren, ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet.

• Økt bruk av sivile forskningsmiljøer innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.
• Opprettelse av en ny portefølje i Forskningsrådet for å styrke forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap.
• Etablering av en arena for kunnskapssamarbeid innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.
• Styrket tverrdepartemental koordinering av FoU for forsvar, sikkerhet og beredskap.

FFI, NSM og Forskningsrådet har undersøkt dette på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille, og at den raske teknologiske utviklingen og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge.

– Skal vi klare å bygge et forsvar for framtiden, så må vi gjøre det mulig for sivile aktører å bidra med forsvarsrelevant forskning, teknologi og kunnskap som kan styrke forsvarsevnen vår. Derfor må vi innrette forskningssystemet vårt på en måte som gjør det enklere å samarbeide på tvers av sivil og militær sektor, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i pressemeldingen.

– Tette skott

Et viktig element i den økte bruken av sivile forskningsmiljøer er å etablere en systematikk for å identifisere flerbruksmuligheter og skjermet forskning, står det i pressemeldingen.

I tillegg skriver FFI, NOU og Forskningsrådet at antall forskningsutførende aktører som kan utføre gradert forskning må øke noe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sier i pressemeldingen at alle sektorer må legge mer vekt på sikkerhet og beredskap, også kunnskapssektoren.

Utfordringen med dagens system er at det for tette skott mellom forskningsfronten i det sivile og forsvarssektoren, mener han.

– For å bygge forsvarsevne for framtiden, trengs gode systemer som gjør det mulig for de ledende sivile forskningsmiljøene å bidra i større grad enn i dag. Det er samtidig viktig å ta grep for å verne om åpen forskning og akademisk frihet, sier Hoel.

Så åpent som mulig

Styreleder i Forskningsrådet og leder av styringsgruppen Gunnar Bovim sier åpenhet og akademisk frihet er hjørnesteiner i et velfungerende sivilt forskningssystem.

Han mener et helhetlig nasjonalt forskningssystem må bygge på dagens forskningssystem for åpen forskning og på forsvarssektorens forskningssystem som, i tillegg til åpen forskning, også håndterer skjermet og gradert forskning.

– Forskningssystemet skal være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig, sier Bovim.

Nyheter

FFI skal teste nye sonarer