FFI-forsker: – Stort behov for å undersøke forsvarsvilje

Statsminister Jonas Gahr Støre sa 31. oktober at Norge er i en «sikkerhetspolitisk utsatt situasjon.»

Forsvarets forum har spurt Forsvarsminister Bjørn Arild Gram om hvordan han vil beskrive forsvarsviljen i folket.

– Jeg tror at forsvarsviljen i det norske folket er sterk. Vi har lenge vært i en situasjon hvor det har vært få trusler. I en fredfull periode etter den kalde krigens avslutning har oppmerksomhet rundt forsvarsspørsmål vært redusert. Så har vi sett de senere årene en endring som kanskje vi som jevne innbyggere ikke har tatt helt innover oss.

– Men jeg er helt sikker på at skulle vi komme i en situasjon der det blir alvor for Norge og våre allierte, så vil vi se en sterk oppslutning om Forsvaret, sier Gram.

Gram sier videre at for eksempel i Heimevernet er det mange koblinger mot frivilligheten, og at dette er dyktige folk som ønsker å gjøre en innsats.

– Oppfatter du at Forsvarets posisjon er like sterk i hele landet, eller er det landsdeler som peker seg ut?

– Det er jo Trøndelag, det, svarer Gram med et avvæpnende smil.

– Kan du begrunne det?

– Nei, jeg tror ikke jeg skal ha noen geografisk rangering på det. Det har jeg heller ingen forutsetninger for. Jeg oppfatter at oppmerksomheten rundt Forsvaret er sterk i hele landet og at det er sterk forsvarsvilje, sier Gram.

Doktorgrad om forsvarsvilje

Betina Slagnes ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skriver en doktorgrad om forsvarsvilje og sammensatte trusler i et totalforsvarsperspektiv. Hun arbeider ved avdeling Totalforsvar i prosjektet Totalforsvaret mot 2040.

Slagnes mener at det først og fremst er viktig å skille mellom nasjonal kampvilje og forsvarsvilje.

– Dette er synonymer som ofte blir brukt om hverandre, men etter mitt syn innebærer de ulike ting. Kampvilje handler kanskje mer om soldaters eller befolkningens vilje til å kjempe i den skarpe delen av en krise eller krig. Et eksempel på dette er sivile ukrainere som trenes opp i Storbritannia før de returnerer til Ukraina for å kjempe mot russerne, sier Slagnes til Forsvarets forum.

Videre sier Slagnes at forsvarsvilje favner bredere enn kampvilje, da det er lettere å inkludere alle de militære og sivile aktørene som inngår i Norges totalforsvar og den generelle befolkningen.

– Forsvarsvilje kan for eksempel indikere hvorvidt sivile aktører er villige til å møte opp på jobb i en uoversiktlig situasjon der de risikerer å bli lovlige militære mål, uten å ha krigsfangerett eller tilgang til våpen for å forsvare seg.

– Forsvarsvilje kan også handle om egenberedskap i sivilbefolkningen, eller at en har en evne til å stå imot påvirkningsoperasjoner, sier Slagnes og henviser til at data fra World Value Survey i 2020 indikerer at det er høy nasjonal kampvilje i Norges befolkning.

Les også: Forsvarssjefen: – Åpenhet og debatt – ja takk!

– Flertall vil delta

Slagnes forteller at Folk og Forsvar siden 2009 har bestilt meningsmålinger rundt forsvarsrelaterte temaer, og i 2021 var flertallet av deltakerne i meningsmålingen villige til å delta i forsvaret av Norge dersom vi blir angrepet.

– Til sammen gir dette et inntrykk av at den nasjonale kampviljen er høy her i landet. Samtidig har det frem til nå vært svært lite nasjonal forskning rundt kampvilje og forsvarsvilje. Det er altså et stort behov for å undersøke disse mentale holdningene grundigere gjennom for eksempel surveyer som er tilpasset en norsk kontekst.

– Er det geografiske variasjoner i forsvarsvilje i Norge?

– Det er mange faktorer som kan påvirke og gi variasjoner i forsvarsviljen blant ulike aktører i Norge. En kan selvsagt ha hypoteser om at det er ulike grader av forsvarsvilje og kampvilje her i landet, og hvorfor det er slik, men dette kan vi ikke med sikkerhet vite før forsvarsviljen blir tilstrekkelig undersøkt og målt gjennom ulike egnede metoder, svarer Slagnes.

– Hvis vi ser på tiden fra 1945 og frem til i dag, når var forsvarsviljen høyest og lavest?

Kronikk

– Høy tillit til myndighetene er en utfordring for totalforsvaret

– Det finnes få kvantitative data på dette, og en historiker vil derfor være bedre egnet til å svare på dette enn meg. Samtidig er trusselbildet i dag helt annerledes enn det var under for eksempel andre verdenskrig, så det er ikke sikkert en slik historisk sammenlikning vil være hensiktsmessig.

Les også: Debatt: – I dag bygge forsvarsvilje med reklame på TV

Motivasjon for offentlig tjeneste

Slagnes arbeider fortsatt med en definisjon av forsvarsvilje i et totalforsvarsperspektiv, og hun regner med at definisjonen vil endres mange ganger over de neste årene. Foreløpig definerer hun forsvarsvilje slik:

– Det kreves en sterk forsvarsvilje under fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig, både på individnivå og organisatorisk nivå, i beskyttelsen av en nasjon eller en allianse mot sammensatte trusler.

– En sterk forsvarsvilje innebærer at en har en høy motivasjon for offentlig tjeneste, herunder en evne til å sette til side egne interesser og verdier dersom disse ikke sammenfaller med interessene til nasjonen eller alliansen.

– Dette betyr videre at en er forberedt, er villig til å akseptere risiko samt gjøre ulike typer ofre dersom situasjonen krever det. Med andre ord innebærer forsvarsvilje at en handler etter beste evne til det beste for fellesskapet.

– Finnes det noen indikasjon på høyere eller lavere nasjonal kampvilje i Norge etter at Russland invaderte Ukraina?

– Man kan spekulere i om dette så lenge grunnlaget for slike forventninger kommer frem. Etter min mening bør vi forske mer på dette nasjonalt og over tid, slik at en kan si noe med mer sikkerhet utover å spekulere, svarer Betina Slagnes.