Hever beredskapen: – Planlegger at Forsvaret skal stå i denne situasjonen i minst ett år

– Etter faglig råd fra forsvarssjefen, har regjeringen besluttet å styrke beredskapen, innledet statsminister Jonas Gahr Støre.

– Jeg ser behov for å styrke forsvarets beredskap og vår samlede operative evne, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen da det var hans tur til å tale.

Tap på bakken

Det var på forhånd varslet at pressekonferansen mandag klokken 13 ville handle om krigen i Ukraina og sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder.

Russland har knapt noen internasjonal støtte for sin krigføring. Vi ser klare tegn på at Russland ønsker å flytte oppmerksomheten fra slagmarken, sa statsministeren.

– De store tapene på bakken, gjør nå at russiske styrker tyr til andre midler.

Han nevnte blant annet skyhøye gass- og strømpriser og andre hendelser der man ikke klarer å bevise hvem som står bak, men som skaper frykt.

De siste ukene har både sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene Nord Stream og flere pågripelser knyttet til spionasje stått høyt på agendaen.

Ingen konkrete hendelser siste døgn

Innkallingen fra regjeringen kom seks timer før pressekonferansen skulle holdes.

– La meg understreke at det ikke har skjedd noe siste ukene eller dagene som gjør at vi trapper opp nå, sa Støre.

– Summen av tiltakene vi har vedtatt, gjør det naturlig at vi går inn i en ny fase

Vi har et godt planverk å forholde oss til, som er godt oppdatert, sa statsministeren.

– Vi har et godt og oppdatert bilde av situasjonen i våre nærområder.

Over tid

– Vi skal være forberedt på å stå i dette over tid. Vi planlegger at Forsvaret skal stå i denne situasjonen som vi står i nå, i minst et år fremover, sa forsvarssjef Kristoffersen.

For personellet i Forsvaret betyr dette at arbeidsoppgaver og aktivitet vil bli endret i tråd med omprioriteringene, står det i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Det vil være behov for å trekke på Heimevernets ressurser fremover. Vi kommer til å bruke HV til å beskytte kritisk infrastruktur i dialog med sivile etater, sa han.

Kristoffersen sa at det kan være at Forsvaret blir mer synlig i noen lokale områder.

– Noen avdelinger vil kunne oppleve redusert øvingsaktivitet fremover.

Kristoffersen: – Ga råd i forrige uke

Etter pressekonferansen spør Forsvarets forum Kristoffersen om hvilke vurderinger ligger bak endring av beredskapsnivå.

– Det vi har gjort siden desember i fjor er å innføre nye beredskapstiltak i forsvarssektoren. Forsvarssjefen har myndighet til å gjøre endel ting der. Utover våren og sommeren innførte vi stadig nye beredskapstiltak. Og for et par uker siden anbefalte vi enda ytterligere tiltak. Alt dette er gjort i god dialog med regjeringen, sier Kristoffersen til Forsvarets forum.

– Vi har hatt tid til å informere og diskuterte. Anbefalingen fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og etterretningstjenesten er at vi markerer at vi går over i en ny fase i planverket fordi antall beredskapstiltak begynner å bli så høyt at vi er nødt til å endre aktivitet utifra situasjonen vi står i. Det rådet ga jeg til regjeringen i forrige uke.

Redusert aktivitet i praksis

– Du nevnte redusert aktivitet med F-35 i USA. Kan du gi flere konkrete eksempler på redusert aktivitet?

– Poenget er at det er en usikker situasjon der vi ikke har noen konkrete direkte trusler mot Norge, men der vi må ha årvåkenhet og tilstedeværelse i havområdene våre, men også med maritim overvåkning fra luften.

– Vi må ha nok ressurser til å stå i det over tid. Et konkret eksempel som vi jeg prøver å gjøre noe med er kompetanse på personell. Kan vi kjøre flere gjennom befalskolenivå? Kan vi kjøre flere gjennom videregående offisersutdanning? Kan vi utdanne flere lagførere i Hæren? Og på bekostning av mer tradisjonell styrkeproduksjon med vernepliktige, sier Kristoffersen.

– Ikke noe galt med porteføljen

– Hvilke øvelser blir kansellert?

– Vi kansellerte den store Polaris Gram-øvelsen i Forsvaret som handlet om å øve beslutninger. I forhold til det planverket vi har. Jeg føler at vi har vært i den øvelsen helt siden i fjor, så jeg ser ikke behovet for å ha den øvelsen fordi vi har hele tiden innført nye beredskapsstiiltak. Det frigjør tid, penger og folk

Når det gjelder spørsmål omprioriteringer på innkjøp av materiell mener Kristoffersen et sentralt spørsmål er om vi er sikre på at vi investerer i det rette materiellet i den tiden vi er i, og til rett tid:

– Det er ikke noe galt med porteføljen, men er det de rette tingene som kommer først? Det blir igjen påvirket av tilgjengelighet. Det er et veldig presset marked på leverandørsiden på forsvarsmateriell så vi prøver å finne ut om det er prosjekter vi har som vi kan øke mengden på. Og er det ting vi kan utsette, som ikke haster?

Forsvarssjefen om dronehåndtering

– Hva vil du si om objektsikring hos Forsvaret når det gjelder antidrone-tiltak?

– Vi har midler for å beskytte oss mot droner, men vi har begrenset av dem. Luftvern er én ting, da snakker vi alvorlige trusler. Og så har du de mer usikre hendelsene som vi har sett i det siste: Hvem står bak? Hvem flyr?

– Jeg tror at hvis det står en statlig aktør bak er hensikten å skape usikkerhet. Det er ikke informasjon i seg selv som dronen kan skaffe, man er opptatt av. Det er å skape usikkerhet. Derfor har budskapet mitt vært «Keep calm and carry on».

Se pressekonferansen her:

20. oktober avholdt Gram pressekonferanse sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som også handlet om krigen i Ukraina.