Meninger

SAMARBEID: Det kan fort bli slik at det er forsvarssjef Eirik Kristoffersen som er neste fagsjef som opplever å være forsvarsministerens sekretær, hvis ikke rollene respekteres.

Departementet og forsvarssjefen må bli bedre på å respektere hverandres roller

Det vi sliter med i forsvarssektoren er det evig menneskelige - å håndtere makt, roller og samarbeid på en konstruktiv og effektiv måte.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Jeg leste Oddmund Hammerstad sin kronikk med stor interesse fordi det minnet meg om observasjoner og erfaringer jeg selv gjorde i mine 26 år som offiser i Sjøforsvaret: Nemlig utfordringen med å balansere makt, fylle roller, sette tæring etter næring på en fornuftig måte, og ikke minst samarbeide.

Jeg observerte gjennom mange år prosessen som foregikk på politisk hold hvor departementer, blant annet Justisdepartement og Forsvarsdepartementet syntes å overta den faglige styringen til henholdsvis politisjefen og forsvarssjefen. Jeg husker tidligere politisjef Killengreen nevne at hun ofte følte seg mer som justisministerens sekretær enn som politisjef. På samme måte har vi ved flere anledninger sett hvordan Forsvarsdepartementet med ministerens velsignelse «kjøre over» forsvarssjefens faglige vurderinger.

Selvsagt må det være slik at departementet har det øverste ansvar for sin sektor, men makten må balanseres. Departementet må være uhyre varsom med å uttrykke og utøve uenighet med sektorens fagsjef. Det vil være å trampe i klaveret dersom Helse- og omsorgsdepartementet uttrykker uenighet med sjefen for Helsedirektoratets faglige vurdering; og enda verre hvis de beslutter handlinger som går på tvers av fagsjefens uttrykte mening. Det er her jeg mener at departement og fagsjef må bli dyktigere til å utføre sine ulike roller. Ikke bare å utføre sine ulike roller, men også respektere hverandres ulike roller.

Rolleblandingen synes jeg kommer frem på flere måter. Ikke minst i et «evig samrøre» av økonomistyring og faglig styring. Fagsjefen bør stå helt fritt med hensyn på å peke på og hevde faglige fakta og faglige tiltak som bør og/eller må gjøres. Et departement «kan ikke» være uenig i det. Derimot kan et departement la være å bevilge de midler som fagsjefen ber om, fordi «tæring må settes etter næring», som Hammerstad peker på.

Det kan ellers fort bli slik at det er forsvarssjef Kristoffersen som er neste fagsjef som opplever å være forsvarsministerens sekretær, hvis ikke rollene respekteres.

Det kan nok hende at ulike syn står mot hverandre i den virkelige verden. Men slike konflikter må løses gjennom samarbeid mellom fagsjef og minister. Høyere offiserer på den ene siden og ekspedisjonssjefer i Forsvarsdepartementet på den andre siden bør daskes over fingrene når de begynner «kjøre over hverandre» i beste mening.

Det vi sliter med i forsvarssektoren og i mange andre sektorer også for den saks skyld, er det evig menneskelige – å håndtere makt, roller og samarbeid på en konstruktiv og effektiv måte. Det ligger i dag bedre til rette for å greie dette på en gunstigere måte enn på svært lenge.

Powered by Labrador CMS