Nato-landene holder fast ved bunnsolid støtte til Ukraina

Både USA og Norge avviser at støtten til Ukraina er i ferd med å slå sprekker. Onsdag og torsdag samles Natos forsvarsministre i Brussel.

Forsvarsministermøtet er det første på toppnivå siden Nato-toppmøtet i Vilnius i juli. Det skjer på et tidspunkt der det er svært viktig å sende et signal til både Russland og befolkningen i Ukraina om at Natos støtte ikke vakler det minste, sier USAs Nato-ambassadør Julianne Smith.

Hun avviser at støtten til Ukraina er på vikende front i USA. Også kornkrigen med Polen og valget i Slovakia har gitt fart i spekulasjonene.

– USA vil fortsette å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig, slo Smith fast på et møte med internasjonal presse tirsdag.

– Bunnsolid

Det samme sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), som tirsdag kveld satte kurs for Brussel.

– Vi har jo sett at det er blitt stilt spørsmål om hvor unison støtten til Ukraina er. Men på det siste møtet i Ramstein opplevde jeg den samme bunnsolide støtten til Ukraina som vi har sett hele tiden, sier Gram til NTB.

Han viser til møtet kontaktgruppen for Ukraina, som foregår på Ramstein-basen i Tyskland.

– Diskusjonene dreier seg mer mot langsiktig støtte. Det er et uttrykk for at landene står ved Ukraina i et langsiktig perspektiv, sier Gram.

Ny militær støttepakke 

Støttepakken er verdt 100 millioner pund, eller drøyt 1,3 milliarder kroner, fra et internasjonalt fond blant annet Norge har bidratt til.

I pakken er blant annet mineryddingsutstyr, midler til vedlikehold av kjøretøy og støtte til å bygge opp forsvarsverk rundt kritisk infrastruktur.

Støttepakken ble offentliggjort av Storbritannias forsvarsminister natt til onsdag. Midlene kommer fra IFU-fondet, som en gruppe land som Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark og Sverige har bidratt til.

– På mitt siste besøk til Kyiv lovet jeg president Zelenskyj at Storbritannias støtte står fast. I dag er jeg stolt over å kunngjøre at vi sammen med allierte leverer på det løftet med nye kontrakter som skal gi Ukraina kritisk luftforsvar, sier forsvarsminister Grant Shapps.

Det er blitt underskrevet nye kontrakter som ledd i en pakke på 70 millioner pund for mer luftforsvar til Ukraina.

Hamas og Israel

Selv om Ukraina topper agendaen for Nato-møtet, vil konflikten på Gazastripen ta en del av oppmerksomheten, tror Gram.

Torsdag skal Israels forsvarsminister Yoav Gallant etter planen gi Nato-møtet et oppdatering på situasjonen på videolink, får NTB opplyst i Nato.

– Det er jo dramatisk det som skjer. Men dette er jo ikke noe Nato spiller en direkte rolle i, sier Gram.

Uro på Vest-Balkan

Nato spiller derimot en rolle i Kosovo og Bosnia-Hercegovina, der en stadig mer anspent situasjon har skapt ny uro. Dette temaet blir viet en egen sesjon på forsvarsministermøtet.

Også den mulige sabotasjen mot en gassrørledning og en telekabel i Finskebukta i Østersjøen blir ventelig en snakkis blant forsvarsministrene.

Tirsdag sa Finlands president Sauli Niinistö at det sannsynligvis dreier seg om sabotasje.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har på sin side uttalt at Nato følger med og støtter organisasjonens ferskeste medlem nå.

Må bekjempe korrupsjon

– Fremtiden er ikke lenger de store hovedkvarterene

Onsdag skal det nye Nato-Ukraina-rådet for første gang ha møte med forsvarsministrene til stede.

Hensikten med rådet er å bistå Ukraina i å få sine forsvars- og sikkerhetsstrukturer opp på Nato-nivå og slik bane vei for et ukrainsk Nato-medlemskap når krigen med Russland er over.

Men det krever store reformer, ikke minst når det gjelder korrupsjon, i Ukraina.

Tirsdag ble to høytstående ukrainske tjenestemenn pågrepet, mistenkt for å ha underslått 7 millioner dollar som skulle brukes til kjøp av skuddsikre vester.

Ny Nato-struktur

Samtidig har Nato sin egen organisasjon å bygge opp. Nye planer og styrkemodeller og ikke minst en ny kommandostruktur skal på plass.

For Norge er det spesielt viktig at det fellesoperative kommandosenteret i Norfolk kommer i gang, sier Gram.

– Vi er veldig opptatt av at det må oppbemannes. Vi vil legge trykk på resten av Nato, sier forsvarsministeren, som mener at kommandoen, der Norden skal være samlet, må være på plass i løpet av de neste to årene. .

– Nå jobbes det mot 2025. Vi har et par år foran oss som blir veldig viktige, sier han.

Norge har stilt rubbel og bit av norske militære kapasiteter til rådighet for Nato i den nye styrkestrukturen. Samtidig kan Nato be Norge om å skreddersy sine langtidsplaner for Forsvaret etter Natos behov.

Trykk på Tyrkia

Nato-møtet blir trolig også preget av at Tyrkia og Ungarn ennå ikke har ratifisert Sveriges medlemskap.

I Vilnius lovet Tyrkia å gjøre dette så snart parlamentet åpnet i oktober. Det er to uker siden.

Kilder i Nato sier at trykket mot de to landene kommer til å bli meget merkbart på forsvarsministermøtet. Også Gram har klare forventninger til at Tyrkia og Ungarn ratifiserer Sverige.

– Det må skje nå. Og det kommer jeg til å gi tydelig uttrykk for i møtet, sier han. 

Kronikk

Vil Nato overleve krigen?