Norges uferdige ubåter:
– En game-changer

Liggende til kai ved bryggen i Bergen rager ubåt-støttefartøyet UUE Tender Main. Sola er på vei ned, men på broa står Norges sjef for ubåttjenesten i Marinen, Jim Robertsen, og hans tyske kollega Lars Gössing. 

Skipet er det eneste av de seks tyske Elbe-klasse-skipene som er spesialdesignet for ubåtstøtte, forteller tyskeren og peker ivrig ned mot dekk. 

– Vi har den samme ubåtdrømmen hver natt. Flere ubåter, «please», sier Gössing spøkefullt. 

Han er i Norge på grunn av øvelsen Arctic Dolphin, som ble holdt i februar. Øvelsen finner sted hvert år, og legger grunnlaget for utdanning av ubåtsjefer og trening i anti-ubåtkrigføring for overflatefartøy, og samarbeid mellom norsk og tysk mannskap.

Bedre systemer

Særlig relevant er det siden Norge og Tyskland er samarbeidspartnere om de tyskproduserte 212CD-ubåtene som skal erstatte Norges Ula-klasse på slutten av dette tiåret. Fire skal til Norge, to skal til Tyskland. 

– Jeg tror de kommer til å være veldig moderne og kapable ubåter. Hvis du sammenligner med ubåtene vi har i dag, er hovedforskjellen fra et norsk perspektiv, selvfølgelig introduksjonen av AIP, altså «air-independent propulsion», sier Robertsen til Forsvarets forum.

AIP, eller luftuavhengig fremdrift på norsk, gjør at ubåter ikke trenger å stige opp etter luft på samme måte som de eldre ubåtene. De seks tyske 212A-ubåtene er allerede utstyrt med systemet, men ikke ubåtene Norge har nå. 

Ula-klassen har tjent Norge i mange tiår. De første ubåtene ble faset inn i 1989, samme år som Indiana Jones og det siste korstog, Batman og Tilbake til fremtiden II var å se på norske kinoer. En stund siden, altså. 

40 år senere kan vi vente oss den første leveransen av de splitter nye ubåtene. Den første ankommer etter planen i 2029, og prislappen er på 50 milliarder kroner. 

– Du kan operere dypere og lenger enn vi kan gjøre med ubåtene våre i dag. Våpnene vil være nyere og bedre, og de vil også være utstyrt med kortdistansemissiler, og det er nytt. Det er en «game-changer», sier Robertsen videre.  

Trekker personell

En «game-changer» kan det også være med tanke på at det er populært å jobbe på de nye ubåtene. Lars Gössing sier de merker en voldsom oppsving i interessen for å bli med i den tyske marinen, og for å være mannskap på ubåtene. 

Nyheter

Nordic Response: Slik skal Norden forsvares

– Det er fint at vi kan vise noe fram, uten å avsløre hemmeligheter om fremtidig design, selvfølgelig. Men det er så attraktivt for folk å bli med i marinen. Alle i skvadronen min, både kvinner og menn, ber allerede om å være en del av den første besetningen. Effekten er utvilsomt positiv, ikke bare på grunn av de tekniske fremskrittene, men også på grunn av entusiasmen det genererer, sier Gössing. 

Robertsen mener de ser samme effekt i Norge. 

– Dette vil markere begynnelsen på en ny æra for hele marinen, ettersom de fleste fartøyene må oppdateres de kommende tiårene. Så dette vil være det første og det beste. Du kan se hvordan det øker rekrutteringen og motivasjonen for dem om bord, sier han.

Russlands tilstedeværelse

– Har dere sett økt russisk aktivitet de siste månedene? 

– Russland fokuserer selvfølgelig på det som skjer i Ukraina. Men jeg vil si at vi kan se at de fortsatt opprettholder sine aktiviteter i nord, sier Robertsen. 

Gössing legger til at de heller ikke har sett store endringer rundt Baltikum, og at det er tydelig at Russland hovedsakelig konsentrerer seg om Ukraina. 

– Norge har en veldig lang kystlinje. Hvordan skal fire ubåter sikre hele den norske kysten? 

– Om vi skulle bli angrepet, må vi sikre at vi kan få forsterkninger som kommer over Atlanterhavet og inn i Norge. Nå som Finland og snart Sverige er medlemmer av Nato, er det en enda viktigere del, fordi Norge vil være et transittland for forsterkninger som kommer fra USA til Norge, og deretter videre til Sverige og Finland, sier Robertsen. 

Han sier ubåtenes oppgave er å fungere avskrekkende. 

– Selvfølgelig må du da sørge for at kysten er trygg, men også at de russiske ubåtene ikke er i stand til å komme ut for å true sjøfartsrutene over Atlanterhavet, sier han. 

– Trenger 12 av ubåtene

Forsvarsbygg er i gang med å bygge et vedlikeholdsverft ved Haakonsvern i Bergen, som skal støtte både de norske og tyske ubåtene. 

– Mitt personlige synspunkt er at det ville vært fornuftig å bestille minst seks ubåter, og i en perfekt verden ville jeg til og med bestille flere. Jeg vil si at vi trenger tolv av disse ubåtene for å ha nok. Og jo flere du bestiller, jo «billigere» blir det. Men det er min personlige mening, sier Gössing.

Med en prislapp på 50 milliarder for de fire nye ubåtene Norge har bestilt, er det åpenbart ikke noen billig penge disse ubåtene kjøpes for. 

– Så det å kalle det billig er misvisende, men har du flere av samme antall ubåt, blir det lettere med tanke på mannskapet man trenger og logistikk. Med en sterk partner ved vår side, gir det enda mer mening, sier Gössing. 

Kronikk

Å straffe uaktsomme handlinger er et politisk valg