Nyheter
Nato oppretter styrke på 300.000
Natos hurtigreaksjonsstyrke har avsluttet oppdraget og erstattes av en ny tredelt reaksjonsstyrke på 300.000 soldater.
NOBLE JUMP: Hurtigreaksjonsstyrken øvelse Noble Jump 23 på Saridinia, Italia i 2023 for å teste ut reaksjonstiden.
Foto: Synne Nilsson, Forsvaret
Nato etablerer ny reaksjonsstyrke
- Nato har avsluttet sin hurtigreaksjonsstyrke VJTF.
- En ny tredelt reaksjonsstyrke på 300.000 soldater er etablert.
- Den nye styrken er delt inn i tre puljer med ulike responstider.
- Telemark bataljon har tidligere bidratt til VJTF og fått verdifull erfaring.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
I 2014 ble det bestemt at Natos responce force (NRF) skulle ha en hurtigreaksjonsstyrke (VJTF). De siste ti årene har denne brigaden vært Nato sin spydspiss. Innen to til tre dager etter de har blitt utkommandert skulle denne styrken være på plass.
Dette oppdraget har Norge tatt en stor del i. Norske soldater har de siste to årene utgjort nesten en tiendedel av brigaden, med rundt 1000 stykker.
I 2023 ble de allierte enige om å lage en ny modell som skulle erstatte NRF. I 2024 i Praha ble VJTF-oppdraget stanset.
Nytt oppsett
I stedet for å ha én multinasjonal brigade på rundt 12.000 mann, er det en alliert reaksjonsstyrke på tvers av flere domener.
Nato øker ambisjonsnivå i volum. Det skal bli tredelt beredskap med rundt 300.000 soldater.
VJTF skulle være på plass innen 72 timer etter de ble innkalt. Denne første av de tre puljene med styrker skal være på plass innen ti dager. Den andre mellom ti til 30, og siste mellom 30-180 dager.
Allied reaction force (ARF) er en styrke som kommer i tillegg til de 300.000.
– ARF består av styrker fra alle domener og ledes på et rotasjonsbasert system. Det er alliansens strategiske styrke som kan settes inn for å forsterke avskrekking i fred, krise og støtte alliansen i en konflikt, sier Sondre Fladeby som er seksjonssjef planavdelingen i Hærstaben.
Denne endringen gjør at Nato kan knytte styrker til egen region og i tillegg knytte styrker til ARF, men det er ikke mulig å knytte samme styrke til begge.
Tidligere nestkommanderende i Natos hurtigreaksjonsstyrke Kjetil Wee Pettersen mener at ARF ikke er helt fylt ennå.
– Nato jobber ennå med det. Jeg tror at Saceur ønsket mer forpliktelser av flere styrker, sier Pettersen.
Samarbeid
Hæren har bidratt to ganger til VJTF. Begge ganger med Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS), som er batalsjonstridsgruppen til Telemark bataljon.
I 2003 etablerte Nato en hurtigreaksjonsstyrke Nato Responce Force. På tidlig 2000-tallet fikk Hæren i oppdrag å etablere en egen kampgruppe på 800 soldater som skulle klare å rykke ut på kort varsel. Det var bakgrunnen for å etablere Telemark Bataljon på Rena. I 2004 ble Telemark Bataljon meldt inn i NRF.
– Med Russlands angrep på Ukraina i 2014 så alliansen at selv NRF ble for treg og etablerte det som ble kalt VJTF, sier Terje Bruøygard som er sjef for Brigade nord.
Telemark bataljon har deltatt i VJTF to ganger, totalt seks år. Begge gangene var de en del av en tysk brigade.
Samarbeidet har gitt Telemark bataljon mye mer erfaring i forflytning av store styrker over lange avstander og gjennom flere land. Det har også gitt erfaring i forstå det multinasjonale aspektet av Nato-operasjoner.
– Dette er kunnskap som vi tar med oss i utviklingen av Hærens øvrige avdelinger, for å kunne ha den relevante beredskap for den usikre tiden vi er inne i, sier Bruøygard.
